I 10 år drev advokat Geir Knutsen dobbelt bokholderi for å unndra inntekter fra beskatning.
Forholdet ble avslørt da to andre advokater i advokatfellesskapet oppdaget de skjulte fakturaene. Bokettersynet har vist at Knutsen totalt unndro rundt 12 millioner kroner fra beskatning. Pengene ble blant annet brukt til å finansiere en 600 kvadratmeter stor enebolig med 300 kvadratmeter underjordisk garasje. Knutsen kjøpte i perioden dessuten 10 biler, inkludert en Bentley og en Ferrari.
Fikk strafferabatt
Lagmannsretten mente forholdet i utgangspunktet kvalifiserte til rundt fem års fengsel, men Knutsen fikk 25 prosent tilståelsesrabatt. Det sentrale temaet for Høyesterett blir imidlertid om Knutsens bidrag til oppklaringen kvalifiserer til amnesti, etter regelen om frivillig retting i ligningsloven paragraf 10-3.
Frivillig?
Lagmannsretten la til grunn at Knutsen rettet sine opplysninger før han var klar over at revisor tidligere samme dag hadde orientert myndighetene. Knutsen har anført at rettingen dermed må anses som å være gjort frivillig, slik at han kvalifiserer til såkalt amnesti.
Knutsens forsvarer pekte også på at saken på dette tidspunktet heller ikke var offentlig kjent gjennom omtale i pressen. Om dette skrev lagmannsretten:
«Forsvarer har anført at dette er tilstrekkelig til å oppfylle lovens vilkår. Lagmannsretten er ikke enig i det. I forarbeidene uttales, som gjengitt over, at retting etter omstendighetene vil kunne anses som frivillig dersom skattyter ikke visste at myndighetene planla kontroll eller allerede hadde kunnskap om opplysningssvikten. Etter lagmannsrettens syn ville det fremstå som søkt og støtende dersom spørsmålet om frivillighet ble redusert til et kappløp om tid når skattyter vet at han er avslørt. Det kan ikke være slik at uansett hvor overhengende risikoen på rettingstidspunktet er for at andre melder fra eller dette blir offentlig kjent, så er retting 'frivillig' hvis skattyter rekker å sende inn rettingskravet først.»
Fikk ultimatum
De to kollegene som avdekket uregelmessighetene, hadde noen dager i forveien gitt Knutsen et ultimatum om at de ville melde forholdet om han ikke gjorde det selv. Knutsen prøvde å overtale kollegene til å la være å informere, og viste til at sannsynligheten for å bli tatt uansett var liten. Kollegene fastholdt imidlertid sitt krav om at han måtte melde seg.
Lagmannsretten mente at kollegenes ultimatum var bestemmende for skjæringstidspunktet for frivillighet, og skrev:
«Tiltalte må da ha forstått at lovbruddene uansett ville komme til skattemyndighetenes kunnskap (...) Det var følgelig høyst påregnelig at kontrolltiltak ville bli satt i verk.»
- Kjernepunkt
Knutsens forsvarer, advokat Sverre E. Koch, sier til Rett24 at amnestiordningen blir kjernepunktet i saken for Høyesterett.
- Lagmannsretten la til grunn at det foreligger et påregnelighetskriterium, mens vi hevder at så lenge man ikke er kjent med om skattekontoret kjenner til det aktuelle forholdet, så er man fortsatt innenfor amnestiets virkeområde, sier Koch.