Artikkelforfatterne representerte arbeidsgiver i den aktuelle saken fra Frostating lagmannsrett.

Frostating lagmannsrett har i en rettskraftig dom av 12. mars 2021 (LF-2020-92904) konstatert rettsstridig utnyttelse av forretningshemmeligheter ved at en tidligere ansatt benyttet sin kunnskap fra arbeidsgiveren for å utvikle et konkurrerende produkt. Dommen er viktig, og viser at tidligere ansatte skal være varsomme med å utnytte kunnskap og erfaring de opparbeider seg hos arbeidsgiveren, også om kunnskapen bare befinner seg i vedkommendes hode.

I denne saken var arbeidsgiveren enerådende i verdensmarkedet med et såkalt retningsstyrt kjernebor, som innebærer at man kan styre boret samtidig som det tas kjerneprøver av fjellet det bores i. Arbeidsgiver hadde brukt mange år og betydelige kostnader på å utvikle boret, som i all hovedsak var vernet gjennom hemmelighold fremfor patentering. En ansatt hadde særskilt ansvar for utvikling og forbedring av boret. Gjennom flere år opparbeidet han seg total kunnskap om boret, herunder kunnskap om hva som virket og hva som ikke virket. Etter 16 år sluttet han i selskapet og startet utviklingen av et konkurrerende bor. Rundt 2-3 år senere lanserte han «sitt» produkt, som var et retningsstyrt kjernebor som fremstod nær identisk med originalboret.

Arbeidsgiveren gikk til søksmål mot den tidligere ansatte og hans selskap, basert på at det nye boret var utviklet ved rettsstridig utnyttelse av arbeidsgiverens samlede erfaringsbase gjennom flere år, som ble anført å utgjøre forretningshemmeligheter. En grunnleggende forsvarslinje fra den ansatte var at arbeidsgiver måtte dokumentere og konkretisere nøyaktig hvilken forretningshemmelighet som var krenket, samtidig som det ble gjennomført en detaljert sammenligning av de to borene for å påvise forskjeller.

Saksforholdet lå i tid før ikrafttredelsen av den nye loven om forretningshemmeligheter, slik at kravet var basert på den tidligere markedsføringsloven § 28. Kravet førte ikke frem i tingretten, og arbeidsgiver anket til lagmannsretten.

Det ble oppnevnt en teknisk sakkyndig, som mente de to produktene hadde betydelige likhetstrekk, men at forskjeller i designpremisser etter hans vurdering innebar at borene hadde vært utviklet separat uten noen krenkelse av forretningshemmeligheter. Dette var ikke lagmannsretten enig i.

Lagmannsretten påpekte at den sakkyndiges vurdering var basert på sluttresultatet, dvs. på en teknisk sammenligning av borenes respektive løsninger i dag. Lagmannsretten fant at dette var en for snever betraktning, og at en forretningshemmelighet også kan omfatte akkumulert kunnskap, dvs. erfaringer og kunnskap som ledsager et produkt, herunder kunnskap fra prøving og feiling over år. Lagmannsretten fant støtte for et slikt "sum av viten"- synspunkt bl.a. i Nottflottør-dommen i Rt-1964-238, LG-2003-8617 (Roxar-Flowsys) og LG-2013-162132 (Vosstech).

Ved vurderingen av om det foreligger krenkelse av forretningshemmeligheter kan man derfor ikke begrense tilnærmingen til en teknisk gjennomgang av konkurrentens produkt for å gjenfinne beskyttelsesverdig viten. Lagmannsretten påpekte at det ikke bare er de tekniske løsninger bedriften til slutt landet på som er viktig kunnskap for virksomheten, men også opparbeidet kunnskap fra flere års prøving og feiling.

Lagmannsretten la til grunn at den sum av erfaringer og kunnskap som lå bak utviklingen og forbedringene av drillen var informasjon som måtte karakteriseres som en forretningshemmelighet. Lagmannsretten forkastet dermed den tidligere ansattes anførsel om at det bare er de konkretiserte, avgrensede og tydelig beskrevne forretningshemmeligheter som er vernet.

Spørsmålet var dernest hvorvidt den tidligere ansatte rettsstridig hadde utnyttet denne sum av erfaringer og kunnskap ved utviklingen av det konkurrerende boret.

Ved den konkrete rettsstridsvurderingen la lagmannsretten vekt på at det dreide seg om teknologisk kunnskap av stor betydning for bedriften, at verktøyene var basert på samme konsept og rettet mot same bruk, og at likheten mellom de to produktene var slående til tross for at det også var forskjeller. Det ble videre lagt vekt på den ansattes mangeårige tilknytning til bedriften og hans sentrale rolle for forskning og utvikling, som ga ham kunnskap og erfaring som var benyttet ved hans egen utvikling. Videre ble det lagt vekt på at vedkommende hadde opptrådt lite lojalt ved i det skjulte å utvikle et direkte konkurrerende produkt, samt at han hadde brukt betydelig kortere tid og betydelig lavere kostnader enn sin tidligere arbeidsgiver på å utvikle boret.

Etter en totalvurdering konkluderte lagmannsretten med at det forelå en rettsstridig utnyttelse av forretningshemmeligheter og dømte den tidligere ansatte til å betale et vederlag som skjønnsmessig ble fastsatt til kroner 5 millioner.

Det er en forutsetning for teknologiutvikling i et moderne samfunn at det reageres mot misbruk av forretningshemmeligheter. Behovet for å reagere mot slikt misbruk er understreket bl.a. i fortalen i EUs direktiv om forretningshemmeligheter, (EU) 2016/943 punkt 1.

Lagmannsrettens dom ivaretar disse hensynene og verner om bedrifters forretningshemmeligheter. Dommen viser at tidligere ansatte skal være varsomme med å utnytte den kunnskap og de erfaringer man tar med seg fra en tidligere arbeidsgiver. Særlig gjelder dette om man arbeider i en innovativ teknisk bedrift og enten starter egen konkurrerende virksomhet eller går over til en konkurrent. Siden det ikke er noe vilkår at forretningshemmelighetene er konkretiserte eller nedtegnet på et dokument, stilles det da krav om aktsom og lojal opptreden for å unngå rettsstridig utnyttelse av tidligere arbeidsgivers sum av viten.