Dommen, som i svensk offentlighet er blitt kjent som «snippadomen», endte med frifinnelse fordi retten ikke fant tilstrekkelig bevist at tiltalte hadde penetrert «snippan» med sin finger. Uttrykket «snippan» er den kvinnelige ekvivalenten til gutters «snopp», begreper beregnet på barn, omtrent som «guttetiss» og «jentetiss».
At lagmannsretten i Gøteborg forholder seg til dette uttrykket i det hele tatt, skyldes at fornærmede i saken var 10 år. I det tilrettelagte barneavhøret retten fikk avspilt, hadde fornærmede brukt uttrykket for å beskrive berøringen.
Twitterstorm
Men hva mente barnet egentlig da hun sa «inne i snippan»? Det fant retten tvil om. I premissene viser retten, ifølge svenske medier, blant annet til at en ordbok definerer «snippan» som kun de ytre delene av kjønnsorganet.
Noen eventuell nedsubsumering til andre aktuelle straffebud var det ikke lagt opp til, og mannen ble følgelig frikjent. Dette har skapt voldsom storm i både sosiale og tradisjonelle medier, blant annet under hashtagen #JagVetVadEnSnippaÄr.
Fredag samlet flere hundre mennesker seg til demonstrasjon på torget i Stockholm, i protest mot frifinnelsen.
Politiske lekdommere
Eiendommelighetene i svensk rettspleie stopper imidlertid ikke med det. Svenskene har nemlig et system der det er de politiske partiene som nominerer lekdommere, eller «nämndemän», som de kalles i Sverige. Langt de fleste lekdommere er partimedlemmer.
I veiledningen på svenske domstolers hjemmeside har man funnet det nødvendig å understreke at man ikke trenger å frasi seg vervet selv om man skulle melde seg ut av partiet i løpet av fireårsperioden man er valgt for.
De to legdommerne som deltok i avgjørelsen, omtales i flere svenske medier som «socialdemokratiska nämndemänn», ettersom de var nominert av Socialdemokraterna. Etter at dommen ble kjent sist uke, ble de to ifølge svenske medier innkalt til partikontoret i Gøteborg for «coaching». Kort tid etter valgte de begge å søke avskjed fra vervene. Dette skal den lokale lederen for partiet ha omtalt som «ett klokt beslut».
Fordeles etter oppslutning
Lagdommer Mikael Swahn, til daglig dommer i ankedomstolen i Stockholm og medlem av svenske domstolers mediegrupppe, forteller til Rett24 at de politiske partiene gjerne fordeler lekdommervervene forholdsmessig etter hvilken oppslutning de fikk ved siste kommunevalg.
– Samtidig får de alle opplæring i at det de velges til ikke er et politisk verv. Og vi fagdommere vet normalt ikke hvilket parti nämndemennen tilhører.
– Sett utenfra kan dette fremstå som en ganske kraftig politisering av rettspleien?
– Det fremstår kanskje slik, men jeg tror nok bakgrunnen mest er at det har vært en enkel måte å administrere dette på, sier Swahn.
Han opplyser at i den grad det har vært debatt om meddommerordningen i Sverige, så har den mest handlet om man i det hele tatt skal ha lekdommere. Men også i noen grad om rekrutteringen.
– Jeg tror ingen politiske partier har gått inn for å endre dette, sier Swahn.
Han forteller også at det har oppstått noe diskusjon i kjølvannet av at ganske ytterliggående partier på høyresiden har fått stor oppslutning i enkelte kommuner. Dette speiles da i meddommerutvalget.
Om snippadommen vil trigge en reformdebatt gjenstår å se, men i kjølvannet av kontroversen hadde i hvert fall den svenske avisen Dagens Nyheter en leder før helgen, med tittelen «Rättsstaten måste stå fri från partipolitiken».
Lederen for «Nämndemännens riksförbund» uttalte til samme avis at han så saken som en «vekkerklokke», og advarte mot alvorlige følger for domstolenes uavhengighet.
