ESA besluttet sommeren 2020 å ilegge Telenor en bot på 1,2 milliarder kroner for misbruk av markedsmakt i mobilmarkedet. Grunnlaget var at Telenor etter ESAs mening i årene 2008–2012 brukte sin posisjon i markedet til å prise tjenester slik at utfordrerne ville tape penger på å selge mobilt bredbånd til nettbrett og bærbare PC-er.

«Med urimelige priser svekket Telenor konkurrenter i et marked i vekst. ESA jobber for at konkurranse skal være til fordel for forbrukerne. Da kan ikke ESA unnlate å påtale denne formen for konkurransebegrensende opptreden fra et dominerende foretak» uttalte ESA i en pressemelding da den rekordstore boten ble kunngjort.

Annonse

Én søknad - to opphold: Er du vår nye arbeidsretts-trainee?

Telenor har siden klaget boten inn for EFTA-domstolen. Torsdag ble dommen kunngjort, og retten konkluderer med at ESA har bevist at Telenor opererte med negative driftsmarginer på det aktuelle produktet, og at dette hadde en negativ effekt på konkurransen i markedet.

Telenor anførte blant annet at de var i god tro, all den tid norske konkurransemyndigheter ikke hadde hatt innvendinger mot prissettingen, tross klage fra en konkurrent. Dette fører ikke frem, og retten skriver:

«The Court notes that the practice of national authorities cannot cause an undertaking to entertain legitimate expectations that its conduct does not infringe Article 54 EEA. Further, as argued by ESA, the Norwegian Communications Authority’s analyses did not concern the facts of this case. Moreover, as the evidence ESA relies on shows, the Norwegian Communications Authority did identify negative margins in the market for residential stand-alone mobile broadband, and expressed concerns for the competitive situation in that market.»

Botens størrelse er beregnet på grunnlag av Telenors omsetning i de berørte markedene. EFTA-domstolen finner ingen feil ved ESAs beregning av boten, og avviser også denne delen av Telenors klage.

Avgjørelsen finner du her.