I forbindelse med arbeidet med den nye advokatloven, har Justisdepartementet bedt Copenhagen Economics om å utarbeide en analyse av to av Advokatlovutvalgets foreslåtte endringer.

Det ene gjaldt reguleringen av adgangen til å yte juridiske tjenester, det andre gjaldt eierskapsreguleringen for advokatforetak. Poenget med analysen var å vurdere de konkurransemessige effektene av forslagene.

Annonse

Vi styrker vårt gode fagmiljø med flere dyktige jurister

I rapporten konkluderes det med at dagens konkurransesituasjon på det norske markedet for juridiske tjenester er «relativt god». Dette underbygges med at det er mange aktører på markedet, både i det vanlige advokatvirksomheter og in house i private virksomheter. Analysefirmaet skriver videre:

«Vi finner videre ingen tegn på at konkurransen har blitt forverret i løpet av de siste årene (for eksempel voldsomme prisstigninger eller dalende produktivitet). Bransjen er imidlertid differensiert, og konkurransesituasjonen kan være forskjellig fra segment til segment. Vi finner at konkurransen er mest intens i «bunnen» av markedet, dvs. om de minst komplekse oppgavene.»

Rapporten viser at det fra 2009 til 2018 var 34 prosent vekst i antall advokater i Norge. Da er fullmektiger ikke medregnet.

Samtidig viser analysen at omsetningen har vokst med rundt 60 prosenter på ti år, og at dette i stor grad går til noen få veldig store aktører. Analysen har ikke veldig ferske tall, men baserer seg på omsetningen fra 2017.

Der fremkommer det at av en total omsetning på 16,8 milliarder, gikk rundt 6 milliarder til de ti største firmaene. Og enda skjevere blir det om man kun ser på de fem største: Disse dro alene inn 22,4 prosent av all omsetning.

Ettersom flere av de største firmaene siden har rapportert om voldsom vekst i 2018, og fortsatt vekst i 2019, er det grunn til å tro at forholdet i hvert fall ikke er blitt jevnere.

Av analysen fremgår for øvrig at mindre enn én tredel av omsetningen er knyttet til tvister. Resten er i hovedsak konkret rådgivning.

Analysen konkluderer med at det ikke er nevneverdig risiko for kvalitetsproblemer forbundet med advokaters tjenester, eller juridiske tjenester generelt, i Norge i dag. De positive konsekvensene av Advokatlovutvalgets forslag om å stramme inn eierskapsreglene i advokatfirmaene, vurderes derfor mest sannsynlig som lave.

Analysen konkluderer videre med at Advokatlovutvalgets forslag om å liberalisere adgangen til å yte juridisk bistand ikke vil få stor effekt på konkurransen i det juridiske markedet. Dette begrunner de med at mange allerede i dag kan yte juridisk bistand, samt erfaringer fra Danmark og Sverige.

Se hele analysen her