I mai i fjor avslørte Dagens Næringsliv at musikkstrømmetjenesten Tidal har oppgitt minst 320 millioner falske avspillinger av Beyoncé- og Kanye West. Konsekvensen er at superstjernene og deres plateselskaper kan ha fått for høye utbetalinger, på bekostning av de andre artistene på Tidal.
Tidal har avvist alle anklager om juks.
Saken har siden i høst vært under etterforskning av Økokrim, og av en kjennelse som nå er sluppet inn til behandling i Høyesterett, fremgår det at politiet ønsker tilgang til Tidals servere i utlandet. Dette motsetter Tidal seg, og nå er saken løftet opp på et folkerettslig nivå.
For har egentlig norsk politi adgang til å gjøre beslag på en server i utlandet?
Unntatt offentlighet
I en kjennelse fra 18. januar konkluderte Borgarting lagmannsrett med at et slikt beslag ikke er i strid med suverenitetsbestemmelsene. Det er dette Høyesteretts ankeutvalg sist uke besluttet å løfte til avdeling. Kjennelsen har vært unntatt offentlighet av hensyn til etterforskningen, men fredag besluttet lagmannsretten å oppheve offentlighetsbegrensningene.
Tidal anførte i Borgarting at folkeretten begrenser staters tvangsmakt til dens eget territorium, og at dersom materialet er lagret på servere i utlandet, må materialet anses å befinne seg i utlandet. Økokrim må derfor rette rettsanmodning til utenlandske myndigheter. Økokrim anførte på sin side at tilgangen til materialet kan oppnås fra Tidals kontorer i Norge, og at det derfor ikke dreier seg om beslag i utlandet.
Borgarting skrev i kjennelsen:
«Etter lagmannsrettens syn danner de fysiske grensene mellom ulike jurisdiksjonsområder, ikke et like naturlig utgangspunkt der det foretas ransaking av datasystem. Ved bruk av skytjenester vil nettopp materiale som fysisk er lagret i et lagringsmedium i et annet land, likevel være tilgjengelig for den med tilgangsrettigheter på ett eller flere forskjellige steder. Den rent faktiske situasjonen er at, selv om server er fysisk lokalisert i et land, vil man med tilgangsrettigheter kunne komme i besittelse av materiale i Norge.
Lagmannsretten tar ved vurderingen av spørsmålet utgangspunkt i hvilket jurisdiksjonsområde det benyttes tvang som aktualiserer spørsmålet om behov for lovhjemmel. På bakgrunn av dette er lagmannsretten kommet til at ransaking med etterfølgende beslag på et lagringsmedium som fysisk befinner seg i utlandet ikke krenker den enkelte stats suverenitet.
Ransaking i dette tilfellet vil foretas i Norge, og de norske reglene om tredjemannsransaking og beslag gir tilstrekkelig hjemmel. Også beslag fra materiale på serveren vil oppnås fra Norge. Også der en ansatt i Tidal pålegges å gi politiet tilgang til aktuelle servere etter straffeprosessloven § 199 a, er tvangsmiddelbruken foretatt i Norge. Så lenge den ansatte har tilgang på de aktuelle opplysningene lagret i utlandet fra avdelingskontoret i Norge, vil dette ikke krenke den andre stats suverenitet.»
Tidals prosessfullmektig, Fredrik Berg, sa fredag til DN at saken reiser generelle lovtolkningsspørsmål som er praktiske og uavklarte.
– Adgangen til å innhente datamateriale som befinner seg i utlandet bør avklares prinsipielt av domstolene, ikke av Økokrim, uttalte Berg til avisen.
