Bakteppet for kjennelsen Gulating lagmannsrett avsa før helgen, er en tvist om foreldreansvaret til et 11 år gammelt barn. Barnet har vokst opp i fosterhjem fra det var rundt ett til to år gammelt, men ble tilbakeført til sin biologiske far i fjor sommer.

Fostermoren gjennom alle disse årene anfører at tilbakeføringen er skjedd mot barnets vilje, og at tilbakeføringen innebærer en krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8. Hun har gått til sak med krav om foreldreansvar, eventuelt samvær.

Annonse

Er du jurist og ønsker å være en del av et nasjonalt juridisk fagmiljø?

– Omkamp

Situasjonen er altså rettslig sett omvendt av hva som har vært det gjennomgående stridstemaet i den lange rekken av barnevernssaker, der biologiske foreldre har anført krenkelse av EMK artikkel 8 grunnet manglende tilbakeføring fra fosterhjem.

Foreløpig er temaet retten vurderer kun om saken skal fremmes eller ikke. Barnets far har anført at hensynet til lovens tilsier at det ikke skal være adgang for tidligere fosterforeldre til å fremme søksmål om foreldreansvar i det hele tatt. Et slikt søksmål innebærer en omkamp om et vedtak, heter det i anførselen.

Kryssende hensyn

Tingretten kom i januar til at søksmålet skulle tillates fremmet, og i kjennelsen Gulating nå har avsagt blir foreldrenes anke forkastet. Lagmannsretten peker på at barnets far ikke har latt barnet uttale seg, og at det er uklart hva som er barnets beste. Retten tiltrer tingrettens begrunnelse, som blant annet skrev:

«Slik retten ser det, er det (...) ikke grunnlag for å si at EMK artikkel 8 aldri kan anvendes på en sak som denne. Dette beror på en tolking av EMK artikkel 8 og en konkret  vurdering av de faktiske omstendighetene i saken. Saken illustrerer at mange kryssende hensyn om familielivet gjør seg gjeldende – menneskerettighetene til foreldrene, fostermor og barnet. Det er behov for å få avgjort de fremsatte kravene av domstolene. Saken fremstår som prinsipiell.»

Annonse

Vil du være med på å sikre rettssikkerheten til NAVs brukere og bli en del av et engasjert juridisk fagmiljø?

– Historisk

– Kjennelsen er historisk, og fordi både tingretten og lagmannsretten har anvendt grunnloven og EMK art 8 om retten til familieliv som utgangspunkt for en analogisk tolkning av barneloven. Høyesterett har tidligere behandlet spørsmål om samvær for «foreldre» som ikke er biologiske foreldre, men ikke bosted og foreldreansvar, sier  Mette Yvonne Larsen, som representerer fostermoren i saken.

Retten understreker samtidig at hvorvidt fostermorens krav om foreldreansvar skal føre frem, er et helt annet spørsmål. Dette må domstolene ta stilling til når saken fremmes.

Barnefarens prosessfullmektig Siri Øvstebø opplyser at han ennå ikke har tatt stilling til om han vil anke.