.JPG.jpeg?quality=85)
Bakgrunnen for saken er at tiltalte, i forbindelse med en bredt omtalt kjendiskonflikt, hadde saksøkt programleder Mads Hansen for ærekrenkelser. I den anledning videresendte han en epost til sin prosessfullmektig, John Christian Elden, som angivelig skulle dokumentere et økonomisk tap.
Senere viste det seg at denne eposten var manipulert. Saken ble politianmeldt, og påtalemyndigheten tok ut tiltale for dokumentfalsk og uriktig forklaring for retten, straffeloven § 221 første alternativ.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett har vært at den uriktige forklaringen ble sendt til forliksrådet, ikke de ordinære domstolene. Forsvarer Knut Helge Hurum anførte i Høyesterett at forliksrådet ikke er omfattet av uttrykket «retten» i straffelovens bestemmelse, blant annet under henvisning til at uttrykket «forliksrådet» ikke inneholder ordene «rett» eller «retten», og til at forliksrådet ikke er en alminnelig domstol.
Forliksrådets status
Lagmannsretten var ikke enig, og skrev:
«Det avgjørende for lagmannsretten er at forliksrådet er å anse som en domstol som utøver dømmende virksomhet og som er en del av rettssystemet. Selv om ikke forliksrådet er en «alminnelig domstol» etter domstolloven § 1 første ledd, regnes den som en «domstol» etter domstolloven § 1 (...) For å illustrere at forliksrådet er å anse som en domstol, nevnes til sist at forliksrådets medlemmer er dommere i domstollovens forstand, jf. domstolloven § 52.»
Høyesterett er i avgjørelsen som kom fredag helt enig med lagmannsretten, og skriver at utgangspunktet må være hvorvidt forliksrådet skal regnes som en domstol:
«Forliksrådet er ikkje ein vanleg domstol etter domstollova § 1 fyrste ledd. Det har likevel eit avgrensa høve til å seia dom, jf. tvistelova § 6-10. Det følgjer vidare av førearbeida til tvistelova at forliksrådet framleis skal reknast for å vera ein domstol (...)»
Ikke som Trygderetten
Førstvoterende peker på at Trygderetten ikke regnes som en domstol, men at dette da uttrykkelig er begrunnet i forarbeidene. I tillegg forutsetter tvisteloven at vitner i forliksrådet skal gjøres kjent med straffansvaret for falsk forklaring.
«Korkje førearbeida til straffelova 1902 § 166 eller førearbeida til straffelova § 221 fyrste ledd nemner den konkrete problemstillinga vår. Spørsmålet er heller ikkje uttrykkjeleg drøfta i rettslitteraturen», skriver Høyesterett videre, og konkluderer at det samlet ikke mulig se det annerledes enn at begrepet «retten» i straffeloven § 221 omfatter forliksrådet.
– Det var viktig å anmelde
Tiltalte anførte også at ordlyden var så uklar at det ville stride med legalitetsprinsippet å legge tolkningen til grunn for straff, men heller ikke her er Høyesterett enig:
«Etter mitt syn er det utan vidare klart at lovskravet er oppfylt. Tolkingsresultatet i saka her – at urette opplysningar gjevne til forliksrådet i ei forliksklage kan straffleggjast etter straffelova § 221 fyrste ledd bokstav a – er forankra direkte i ordlyden. For lekfolk som søkjer dom i forliksrådet, slik det elles går fram av lagmannsrettens dom at A gjorde, er det føreseieleg at det same ansvaret for urett forklaring gjeld her som i dei vanlege domstolane.»
Lagmannsrettens dom på 30 dagers fengsel blir dermed stående.
– Det var viktig å anmelde forholdet. Å forfalske dokumenter og bruke det som bevis overfor retten, er som gift i rettssystemet og et alvorlig angrep på rettsstaten. Vår klient, Mads Hansen, er glad for at tiltaltes grunnløse søksmål mot ham er dødt og at tiltalte nå selv er rettskraftig dømt til fengselsstraff og til å betale erstatning til Hansen, sier Jon Wessel-Aas, som representerte Mads Hansen i den underliggende tvisten.
Høyesteretts dom finner du her.
