Høyesteretts ankeutvalg behandlet sist uke anken fra en politimann som har kjempet for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Øyvind Tenold hadde 30 år bak seg i politiet, inkludert stillinger som kriminalsjef, politiinspektør, politimester og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste i distrikt Vest, da han i 2022 ble oppsagt.
VG skrev for noen år tilbake om hvordan Tenold mente dette var gjengjeldelse for at han hadde varslet mot den sentrale ledelsen i PST, vedrørende det han mente var feilvurderinger og mangler. Varslene ble behandlet av Justisdepartementet, som avsluttet saken uten å gi Tenold medhold.
Nektet å møte
Oppsigelsen kom da Tenold, etter et fravær i permisjon, ikke fikk fornyet sin sikkerhetsklarering. I lagmannsretten sto tvisten stått om hvorvidt prosessen frem til dette vedtaket var rettmessig eller ei. Faktum i saken er at Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde gitt grønt lys for sikkerhetsklarering. Deretter ble dette autorisert av politimesteren i Vest, noe som er en nødvendig forutsetning for å gjeninntre i sikkerhetsklarert stilling.
Etter dette ble imidlertid Tenold innkalt til ytterligere en samtale, denne gangen i PST, som skulle være hans faktiske arbeidssted. Det endte med at autorisasjon ble avslått, fordi Tenold nektet å møte til samtalen. Som konsekvens av dette, trakk NSM sikkerhetsklareringen.
– De fant en metode for å sette meg ut av spill, sa Tenold til VG i 2022.
Hadde møteplikt
Tenold har anført at PST ikke hadde rett til å innkalle til en slik autorisasjonssamtale, ettersom han allerede var autorisert av politimesteren. Det var lagmannsretten ikke enig i. Lovens ordlyd er at autorisasjonen skal gjøres av «virksomhetens leder». Borgarting la til grunn at selv om det ikke er klokkeklart om det er politimesteren eller PST-sjefen som er «virksomhetens leder», så er ikke ordlyden mer uklar enn at begge kan legges til grunn.
Lagmannsretten stilte seg videre bak tingrettens fremheving av at Tenold «i denne sammenhengen ikke er en helt vanlig privat borger. Han var ansatt i politiet og i ferd med å gjeninntre som distriktsleder for PST. Det er altså ikke en offentlig myndighet som kalte inn en utenforstående privat borger til en samtale, men et offentlig organ hvor Tenold var faglig underordnet», og at man derfor ikke er i kjerneområdet for legalitetsprinsippet.
Konklusjonen ble dermed at PST-sjefen hadde hjemmel til å innkalle til samtale, selv om politimesteren allerede hadde sagt OK, og Tenold dermed ikke hadde rett til å nekte oppmøte.
– Overraskende
Lagmannsretten mente saken reiste spørsmål som ikke var avklart tidligere, og tilkjente derfor ikke sakskostnader. Saken ble mot det bakteppet anket til Høyesterett, men nå er det klart at denne ikke vil bli behandlet. I en beslutning fra Høyesteretts ankeutvalg konkluderer ankeutvalget enstemmig med det ikke er tilstrekkelig grunn til at saken blir fremmet for Høyesterett.
– Dette er svært overraskende og skuffende for min klient, særlig i lys av lagmannsrettens grundige bemerkninger om hvorfor han skulle fritas for sakskostnader. Borgarting skrev uttrykkelig at Tenold hadde god grunn til å få saken prøvd, fordi den reiser spørsmål med stor prinsipiell betydning som ikke tidligere har vært behandlet av domstolene, sier Frode Sulland, som har representert den tidligere politimannen.
Tenold slapp å dekke statens sakskostnader i underinstansene, men for Høyesterett tilkjennes staten 33.000 kroner i sakskostnader.
– Etter Tenolds oppfatning er lagmannsrettens dom basert på en nytolkning av sikkerhetsloven, som vil få stor rekkevidde for en lang rekke offentlige organer som håndterer gradert informasjon. Etter denne dommer er det slik at man kan ha flere viksomhetsledere som har ansvar for personellsikkerhet, mens loven operere med én leder, sier Sulland.
Han mener det også hadde vært hensiktsmessig med en avklaring av hva som utgjør en «helhetsvurdering» av skikkethet ved sikkerhetsklarering.
– Dette er to punkter som har et skrikende behov for rettslig avklaring.
Staten ved Justisdepartementet har vært representert av Knut Klever Næss fra Regjeringsadvokaten.
– Både tingretten og lagmannsretten er enig med departementets tolking av sikkerhetsloven, og dermed har to instanser slått fast at PST hadde lov til å kalle ham inn til en autorisasjonssamtale. Slike samtaler er nødvendige for at PST skal kunne ha kontroll på og tillit til dem som har tilgang til deres systemer, uttalte Næss i kjølvannet av lagmannsrettens dom.
