Et skjold mot udemokratisk påvirkning burde ikke i seg selv være udemokratisk i formen, skriver stipendiat Bjørn Aslak Juliussen i Rett24 den 31. august.
Les: Tilrettelagt innhenting og etterlevelse av EØS-rettslige forpliktelser
Det kommer imidlertid ikke frem hva han mener er udemokratisk. Tilrettelagt innhenting har blitt utredet i flere omganger. Først ved et uavhengig utvalg ledet av Olav Lysne. Utredningen utvalget avga i august 2016 ble sendt på offentlig høring. Deretter ble spørsmålet grundig utredet og hørt i forslaget til ny etterretningstjenestelov. Tiltaket er nå – etter en demokratisk prosess – regulert i lov, som er vedtatt av et bredt flertall i Stortinget.
Tilrettelagt innhenting vil etablere en nasjonal evne som gjør at Norge ikke lenger ligger åpent for de mest avanserte truslene i det digitale rom. Truslene er vedvarende og økende, noe blant annet cyberoperasjonene mot Stortinget det siste året har vist. Norge er i dag i stor grad avhengig av å motta informasjon fra andre land som har systemer tilsvarende tilrettelagt innhenting for å kunne beskytte oss. Det er viktig at vi utvikler en egen selvstendig evne til å beskytte oss mot slike trusler. Vi er allerede sent ute i Europa med å innføre et slikt etterretningssystem.
Juliussen skriver at tiltaket berører oss alle. Dette bildet bør nyanseres. E-tjenesten har ingen interesse av din og min nettbruk. Informasjon som ikke er relevant for utenlandsetterretningsformål skal filtreres bort. Det er dessverre ikke teknisk mulig å filtrere bort all irrelevant informasjon, og det er ikke omstridt at lagringen utgjør et inngrep i person- og kommunikasjonsvernet. Derfor innføres det strenge kontrollmekanismer og rettssikkerhetsgarantier i alle ledd. Tilrettelagt innhenting er nødvendig for å sikre Norge mot utenlandske trusselaktører som vil undergrave de grunnleggende verdiene, frihetene og rettighetene som vår demokratiske rettsstat bygger på.
