For retten har det avgjørende vært at muligheten for å oppklare hvem som har sendt epostene, er svært begrenset, heter det i kjennelsen.

Tingretten viser til at det er opplyst at epostene er krypterte, og at det har vært umulig for de to redaksjonene å finne avsenderen. Den mener derfor at hensynet til en rettferdig rettergang og videre etterforskning, ikke slår igjennom overfor kildevernet.

Samtidig står det i kjennelsen at dersom avsenderen kan identifiseres, må det antas at det vil kunne gi verdifulle opplysninger som er av vesentlig betydning for oppklaring av saken.

– Vi merker oss at retten mener det er helt klart at epostene kan ha betydning som bevis i saken, og holder åpent om de kan være av vesentlig betydning for oppklaring av saken. Der er vi helt enige i rettens vurdering, sier forsvarer Bernt Heiberg til Journalisten , og legger til at forsvaret ikke har tatt stilling til om de vil anke avgjørelsen.

Viste til kildevernet

Begge redaksjoner har under rettssaken advart mot å gi etter for kravet fra forsvaret om at innholdet overleveres til retten. Forsvaret har argumentert med at det kan lede til den eller de som står bak truslene.

Kravet kom etter at journalistene Tormod Strand fra NRK og Steinar Suvatne fra Dagbladet begge viste til kildevernet i forrige uke. De to var innkalt som vitner av forsvaret.

De ble de spurt av Laila Anita Bertheussens medforsvarer Bernt Heiberg om å legge fram epostkorrespondansen de hadde med den eller de som hevdet å stå bak truslene mot tiltalte og hennes samboer Tor Mikkel Wara. Heller ikke PST har fått dette materialet.

– Det er av vesentlig betydning for sakens oppklaring at pressen pålegges å oppgi denne informasjonen, sa Heiberg til dommerne.

Advarte dommerne

Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet og faktaredaktør Marius Tetlie i NRK advarte begge dommerne mot i gi forsvaret medhold i kravet.

Mens NRK valgte å ikke publisere noe av materialet de var blitt tilsendt, valgte Dagbladet å bruke det etter at de selv hadde vurdert og undersøkt hva de hadde mottatt.

– En beslutning fra domstolen som kan bidra til å identifisere kilder i denne saken, vil være svært skadelig og svært alvorlig. Vi ber domstolen om ikke å etterkomme begjæringen som er fremsatt, sa Tetlie i retten.

Fremsto som fabrikkert

Strand fikk den første eposten 29. mai i fjor. Han kontaktet PST, men de ville ikke gi noen kommentar og viste til at det var en pågående sak. NRK valgte å ikke publisere fordi de ikke klarte å finne ut hvem avsenderen eller avsenderne var.

Suvatne sa at han fikk inntrykk av at det var flere personer som sto bak epostkorrespondansen han hadde.

– Det var ingen voldsom endring i ordlyd. Epostene ble gjennomgått av språkeksperter. De sa at språket fremsto som fabrikkert. Det var kryptert epost. Det var umulig å avdekke hvem avsenderen var, sa han.

Avsenderen foreslo også et møte i Oslo 19. juni i fjor, men det lot seg ikke gjøre fordi journalisten skulle på ferie.