Etter domstolloven § 130 kan retten forby offentlig gjengivelse av rettsavgjørelser av hensyn til privatlivets fred. Denne paragrafen brukes ofte, spesielt når det er mindreårige involvert, slik at dommen eller kjennelsen kun kan gjengis offentlig i anonymisert form.
15. august falt det imidlertid en dom i Midtre Hålogaland tingrett som skilte seg ut. Saken gjaldt et erstatningssøksmål mot en kommune for uforsvarlig skoletilbud og akuttplassering etter barnevernloven.
Konklusjonen var at kommunen hadde krenket EMK artikkel 8, og derfor skulle betale en halv million i oppreisning til de involverte.
Totalforbud
For Rett24 var det imidlertid umulig å fortelle om denne avgjørelsen, ettersom retten hadde nedlagt forbud mot å gjengi hele avgjørelsen. Det er helt i tråd med ordlyden i § 130, som sier at «hele eller deler» av en avgjørelse kan unntas offentlighet. At alternativet «hele» benyttes på en dom, er imidlertid uhyre sjeldent.
Rett24 vurderte om vi skulle anke avgjørelsen, men etter en samtale med saksøkernes prosessfullmektig, viste det seg at de hadde tenkt å anke den selv. Vi lot det dermed ligge. I anken viser saksøkerne til EMK artikkel 6, som sikrer borgernes rett til en rettferdig og offentlig rettergang.
Nå er anken behandlet av Hålogaland lagmannsrett, med det resultat at hemmeligholdet oppheves for alt som ikke kan identifisere de involverte. Saksøkernes advokat, Fridtjof Piene Gundersen, forteller saken etter hans syn berører kjernen i behovet for offentlighet i rettspleien.
– For det første fordi mine klienter ønsker å eie sin egen historie. Det skal ikke være sånn at fordi de har fremlagt alle disse private opplysningene i retten, så skal dommen som gir dem medhold bli hemmeligstemplet, sier Gundersen.
– Betydelig offentlig interesse
I kjennelsen som omgjør forbudet, skriver lagmannsretten.
«Lagmannsretten har kommet til at hensynet til privatlivets fred ikke kan begrunne et totalforbud mot offentliggjøring av den aktuelle dommen. Mange rettssaker inneholder sensitive personopplysninger, men som det framgår ovenfor, vil det likevel så å si aldri være aktuelt med totalforbud mot offentlig gjengivelse av dommen. Foreliggende sak har dessuten betydelig offentlig interesse siden den gjelder erstatningskrav mot det offentlige for uforsvarlig skoletilbud og feilaktig akuttplassering etter barnevernloven.
Kommunen har argumentert med at offentliggjøring i hvert fall bør utsettes til dommen er rettskraftig. Lagmannsretten bemerker at det også underveis i rettsprosessen bør være mulighet for offentlig omtale og debatt, og at hensynet til privatlivets fred ikke blir mindre tungtveiende når dommen er rettskraftig.»
Også NRK leverte forøvrig anke mot gjengivelsesforbudet.
Akuttvedtak
I den underliggende saken, som det nå altså er blitt tillatt å referere fra, var temaet at kommunen hadde gått til akuttplassering av fire barn med betydelige atferdsvansker, etter mistanke om fysisk og psykisk vold i hjemmet. Tingretten mener imidlertid at de store skrittet med fysisk å flytte barna var prematurt, fattet uten kontradiksjon og uten at mindre inngripende tiltak var prøvd.
Kommunen anførte til sitt forsvar at foreldrene ikke ville la barneverntjenesten komme på besøk eller snakke med barna, og at man derfor måtte fatte akuttvedtak. Dette avviser tingretten, som skriver:
«Det er forståelig at barneverntjenesten ville unngå å tvinge gjennom et hjemmebesøk og samtaler med barna, men etter loven kunne de gjort det, og dersom foreldrene hadde motsatt seg det kunne barnevernet fått bistand av politiet dersom det var påkrevd. Dette ville være inngripende tiltak, men klart mindre inngripende enn akuttplasseringen.»
Etter at barna hadde vært et par uker på institusjon, konkluderte Fylkesnemnda med at det ikke var grunnlag for mistanken om vold, og at barna burde returnere til sine foreldre.
– Et viktig poeng for mine klienter er at de ønsker at denne saken skal bidra til endring i systemet, slik at denne kampen kan komme andre til gode. Det kan ikke skje om andre ikke får høre om at det faktisk er mulig å stille kommunen ansvarlig etter EMK, derfor er offentlighet viktig i denne saken, sier advokat Gundersen.
Foreldrene krevde også vesentlige beløp i erstatning for tap av fremtidig inntekt for barna, men fikk ikke medhold i dette. De får heller ikke erstattet kostnaden ved helikopteret de leide for å hente barna hjem.
