Spørsmålene i saken var for det første om tilbaketrekningen av bevillingen var gyldig, og deretter om vedtaket om å nekte ny bevilling var gyldig. Oslo tingrett mener tilbaketrekningen var gyldig, men opphever vedtaket om å nekte ny.

Bakgrunnen var at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet høsten 2016 gjennomførte et uanmeldt tilsynsbesøk hos Advokatfirmaet Suleiman, der advokat Serkan Bulat var ansatt. Tilsynet avdekket ifølge dommen fra Oslo tingrett flere flere avvik i organiseringen av virksomheten, i føring av regnskap og håndtering av klientmidler.

Det noe spesielle var at Bulut, som ikke var eier, var den eneste advokaten i firmaet med regnskaps- og revisjonsplikt. Tilsynsrådet skrev i sin rapport:

«Det fremstår som påfallende at selskapets ledelse konsekvent har begrenset ansvaret ved bl.a. kun å ha én regnskaps- og revisjonspliktig advokat over flere år. Hver gang den ansvarlige advokat har sluttet eller fått tilbakekalt sin bevilling, har vedkommende bare blitt erstattet av en ny. Det vises til at selskapet, siden opprettelsen og frem til Tilsynsrådet ble involvert, kun hadde engasjert én ansvarlig advokat for hele virksomheten, og at dette har skjedd tre ganger.»

Søkte på nytt

Som eneste regnskapspliktige advokat i firmaet, ble Bulut holdt ansvarlig for selskapets avvik og fratatt bevillingen. Bulut sa umiddelbart opp sin stilling for å starte egen praksis, og ba derfor om å få bevillingen tilbake. Da var det bare gått to måneder siden bevillingen var inndratt. Tilsynsrådet mente dette var altfor kort tid, ettersom normal praksis er at man må vente to år før man på ny kan få bevilling.

Det mener imidlertid ikke Oslo tingrett:

«Retten mener at sakens spesielle preg, tilsier at det foreligger slike «ekstraordinære omstendigheter», som gjør at forvaltningspraksis på to år kan fravikes. Det vises særlig til at Bulut i praksis har måttet ta det fulle og hele ansvar for feil og forsømmelser som også selskapets ledelse, eiere og de tre øvrige advokatene har forårsaket.»

Samtidig påpeker Oslo tingrett det retten mener er en klar svakhet ved loven:

«Bakgrunnen for at Bulut i dette tilfellet pålegges ansvaret for hele advokatvirksomheten, er at det rett og slett ikke var noen andre som kunne ha det, ettersom de øvrige advokatene hadde fått fritak fra regnskaps- og revisjonsplikten, og ledelsen/eierne i selskapet ikke var advokater. (...)

Selv om det ikke har betydning for saken, vil retten presisere følgende: Det er rettens vurdering at det med fordel bør klargjøres gjennom lov/forskrift at advokater skal ha reell og formell kontroll over advokatvirksomhet som er organisert i aksjeselskap, selv om også andre enn advokater kan ha eierandeler i selskapet. Med en slik pålagt organisering ville denne situasjon trolig vært unngått. For Bulut har organiseringen av Suleiman fått vidtrekkende konsekvenser, mens de øvrige advokatene og selskapet som sådan mer eller mindre kan fortsette som før. Dette fremstår etter rettens vurdering ikke som rimelig, men er et resultat av at lovverket er som det er.»

– Lovtomt

Om avgjørelsen om å kjenne bevillingsnekten ugyldig, skriver retten at mye av tillitstapet ble ryddet av veien da Bulut sluttet i virksomheten. Buluts prosessfullmektig, René Ibsen, forteller at hans klient nå driver et rettshjelpfirma, og at dette vil bli omgjort til et advokatfirma straks ny bevilling er tilbake på plass. 

– Hvis denne avgjørelsen blir stående, så vil Tilsynsrådet måtte fatte et nytt vedtak.

I vedtaket fra Tilsynrådet heter det at Suleiman etter styrets vurdering «har latt hensynet til profitt gå på bekostning av de krav til advokatens uavhengighet og forsvarlig oppfølging av advokatens fullmektiger».

– Dette er en situasjon man havnet i fordi min klient gikk inn i et advokatfirma som var organisert på en måte tilsynsmyndighet syntes var meget uheldig. Dette området er helt lovtomt, og spørsmålet er hvor langt en advokats ansvar strekker seg når man ikke har noen ledelsesrolle i firmaet. Med en advokatlov ville vel dette vært løst, sier Ibsen.

– Betenkelig

Advokatbevillingsnemndens prosessfullmektig, Hilde Ruus fra Regjeringsadvokaten, mener nemnden vant frem på det viktigste, nemlig at tilbakekallet var gyldig. Samtidig mener hun det er betenkelig om man skal kunne få tilbake bevillingen så raskt. Da nemnda til slutt avslo søknaden, var det kun gått seks måneder siden tilbakekallet.

– For staten er det viktig å få frem at dommen gjelder to spørsmål. Det første er gyldigheten av tilbakekallet av bevillingen i desember 2017. Her gir tingretten Advokatbevillingsnemnden fullt medhold. Begrunnelsen er vesentlig avvik fra forsvarlig advokatatferd, der retten særlig legger vekt på hans manglende kontroll over virksomhetens økonomiske side. Det er særlig viktig at tingretten slår fast at det ansvaret advokaten hadde påtatt seg som regnskaps- og rapporteringspliktig advokat medførte at han var ansvarlig for hele virksomheten i firmaet, og at hans manglende kontroll og oversikt over virksomhetens økonomiske side var tilstrekkelig for tilbakekall. Dette er det viktigste punktet for staten, sier Ruus.

Når det gjelder avslaget på ny bevilling, fremhever Ruus at tingretten etter en konkret vurdering kom til at det var særskilte forhold som tilsa at han burde få bevillingen tilbake så raskt.

– Etter vårt syn er dette betenkelig både ut fra forholdene i saken og mer generelt ut fra hensynet til folks tillit til advokatstanden. Men vi tar dommen til etterretning, og vil nå i samråd med klient vurdere ankespørsmålet, sier Ruus.

Dommen foreløpig ikke publisert.