Bakgrunnen for kjennelsen Oslo tingrett har avsagt, er at politiet i oktober innhentet teledata fra en mistenkt i et antatt gjengrelatert oppgjør. Av teleoperatørens utskrift fremkom det at siktede og hans daværende advokat ringte og sendte tekstmeldinger til og fra hverandre kort tid etter et angivelig drapsforsøk.
Politiet har i fengslingsmøter fremlagt denne informasjonen som en del av mistankegrunnlaget. Nå krever mannens nåværende forsvarer, Bjørn Aksel Henriksen, at teleutskriften avskjæres som bevis. Dette under henvisning til bevisforbudet for advokatkorrespondanse.
Klientforholdets eksistens
I tingretten argumenterte Henriksen med at ikke bare innholdet i advokatkorrespondansen skal være omfattet av bevisforbudet, men også selve eksistensen av et advokat-klientforhold. Ettersom telefonnummeret indikerer et slikt klientforhold, må teledataene avskjæres, fremholdt han.
Påtalemyndigheten motsatte seg begjæringen, under henvisning til at dette i så fall ville innebære at politiet må gjennomgå alle slike utskrifter, på jakt etter advokaters telefonnumre. Påtalemyndigheten argumenterte:
«Når man velger å benytte en tredjepart til kommunikasjon, vel vitende om at det etterlater spor, er det ingen grunn til at dette skal vernes. Man har selv tatt valget å benytte teleselskapets tjenester og legge igjen spor der.
En telefonoppringning mellom et nummer og et nummer registrert på en advokat avslører ikke et klientforhold. Dette i motsetning til kundelister, arkiv el. hos advokatfirmaet som nettopp dreier seg om advokatvirksomheten. Det vil aldri være mulig å avgjøre om en slik oppringning innebærer et klientforhold eller dreier seg om utøvelse av advokatgjerningen i det hele tatt. Det vil i praksis innebære at all kontakt med et nummer som er registrert på en advokat er vernet. Dette går for lagt i forhold til det reelle behovet for vern.»
Ikke avklart av Høyesterett
Påtalemyndigheten anførte videre at en slik praksis ville være så ressurskrevende for etterforskningen, at det eventuelt burde vurderes ordentlig av lovgiver. Spørsmålet har aldri før vært oppe i Høyesterett, noe Høyesteretts ankeutvalg selv påpekte i forbindelse med den første fengslingsforlengelsen av de siktede, tilbake i oktober.
Tingrettsdommer Halvor Haneborg Finne er for det første uenig med påtalemyndigheten i at siktedes telefon til forsvarer, sammenholdt med kunnskapen om at dette etterlater data hos teleselskapet, kan anses som avkall på konfidensialiteten gjennom en slags konkludent adferd.
Tingretten mener for det andre at selve eksistensen av et klientforhold, spesielt i et tilfelle som dette, der det angivelige klientforholdet aktivt brukes til å styrke mistankegrunnlaget, må være dekket av bevisforbudet.
– Problematisk
Forsvarer Henriksen sier han tidlig var av den oppfatning at det var problematisk å bruke kontakt med forsvarer som en del av begrunnelsen for at det forelå skjellig grunn til mistanke.
– Vi anførte at advokatkorrespondanse, og det faktum at en har kontakt med en advokat, var omfattet av bevisforbudet. En annen konklusjon ville medført at politi og påtale vil bruke som et bevis for skyld at man har advokat. For eksempel med innhenting av teledata som viser slik korrespondanse, eller bevisføre spaningsrapporter hvor en oppsøker et advokatkontor, sier Henriksen.
Lovendring
Påtalemyndighetens subsidiære påstand var at telefonnummer og navn sladdes fra rapporten, men at man tillater øvrige, anonymiserte brukerdata, typisk lokasjon. Tingretten er enig, og legger til grunn at det faktum at siktede har hatt en telefonsamtale, og den geografiske posisjonen, ikke omfattes av bevisforbudet.
– Påtalemyndigheten fikk medhold i den subsidiære påstanden, hvilket var det vesentligste for oss. Avgjørelsen er ikke anket videre så en endelig avklaring på dette spørsmålet foreligger ikke. Dette er kanskje et spørsmål for lovgiver på et senere tidspunkt, sier politiadvokat Christian Hatlo.
Tingrettens endelige konklusjon er da altså at telefonnummer og navn som avslører kontakt mellom siktede og advokaten skal avskjæres som bevis, mens trafikkdata mellom siktedes telefon og advokatens telefon som utelukkende viser posisjon), tidspunkt og varighet, ikke er omfattet av bevisforbudet.
