Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at vår gode kollega Marianne Trætteberg døde 3. juni, bare 67 år gammel. Etter en svært god juridikum i 1981, var hun innom både departement, politi og næringsliv, til hun i 1993 ble utnevnt til embedsdommer i Oslo byrett (senere Oslo tingrett). 

Jobben var en svært viktig del av livet hennes. Særlig trivdes hun når hun administrerte store, kompliserte straffesaker med mange aktører, noe hun gjorde helt til hun ble akutt syk etter påske. 

Marianne var faglig sterk, med godt juridisk skjønn og sterk rettferdighetssans. Hun var opptatt av å behandle alle hun møtte i rettssalen med respekt og åpent sinn. Mange tiltalte kunne lettere akseptere en fellende dom, nettopp fordi de opplevde seg sett og hørt. 

Marianne var også raus, kunnskapsrik, engasjert og oppriktig interessert i hvordan andre hadde det. Hun viste omsorg og omtanke når vi trengte det. Hun viste nok ikke samme omsorg for seg selv. Først skulle jobben gjøres! Hun stilte opp og tok vakter i ferier og andre ugunstige tidspunkt, så kollegaene kunne ta fri. Men om høsten dro hun gjerne på spennende opplevelsesturer til Afrika og Asia, eller på storbyturer i Europa med søsteren sin.  

Selv om ikke dødsfallet var uventet, så er det uvirkelig. Det er vanskelig å forstå at hun ikke lenger skal bryte ut i rå og uhemmet latter, eller fortelle engasjert og med trykk på hver stavelse, ja sågar slå i bordet, for å fremheve et poeng.  Hun vil også bli sterkt savnet av kollegaer fra nærliggende domstoler som møttes fast hver fredag ettermiddag på stambordet på Stopp Pressen, hvor hun hadde sin faste plass og etter hvert rykket opp til bordsjef.

Marianne etterlater seg et stort tomrom, og tingretten blir både stillere og gråere uten henne.

Av Yngve Svendsen, Nina Opsahl og Jonas Madsø, på vegne av kollegene i Oslo tingrett