Av de 42 sakene som rettsmeklingsgruppen ved Borgarting lagmannsrett meklet i første halvår 2020, ble 33 saker hevet ved forlik etter rettsmekling. Forliksprosenten ble dermed 78,5 prosent. Primus motor i dette prosjektet gjennom de siste årene, lagdommer Tine Kari Nordengen, forteller at de aktivt jobber med å finne saker som egner seg for mekling.

– Borgarting hadde tidligere et aktivt meglerkorps, men så lå de litt brakk noen år. I 2013 ble jeg bedt om å få liv i det igjen, og det vi da gjorde var at vi var mer aktive og begynte å se etter saker som kunne være egnet, og kontaktet advokatene direkte for å sondere. Vi begynte dessuten å ta kontakt med advokatene hver for seg, i stedet for samlet. Vår erfaring er at det er vanskeligere å få til en mekling dersom alle er i samme rom, ettersom partene ofte ikke ønsker å signalisere overfor den andre at de kan være villige til å diskutere forlik, forteller Nordengen.

Mer fleksibilitet

Nordengen har lang erfaring som mekler hos Riksmekleren, men forteller at det er vesensforskjell på å mekle mellom profesjonelle organisasjoner i arbeidslivet, og skilte foreldre som ikke klarer å enes om barna.

– Meklingen i arbeidslivet er mer en tilretteleggerrolle, partene er svært profesjonelle og vet hva de ønsker å oppnå. I vanlige tvister vil mekleren mer aktivt komme med forslag til løsninger. Og her er en av fordelene med rettsforlik, i slike avtaler kan vi legge inn vilkår som vi ikke ville kunne fastsatt i en dom. Det kan gå på helt praktiske ting, som hvem som skal hente i barnehagen, regulering av merkedager, foreldrekurs. Når saken løses med dom, handler det stort sett om omfanget av samvær. I tillegg er det nok ofte lettere for partene å gå videre etter å ha inngått en frivillig avtale, enn etter at én av dem har tapt saken i retten.

Da domstolene langt på vei ble stengt ned i mars, ble også meklingen lidende. Men fra starten av april fikk lagmannsretten låne lokaler hos Riksmekleren, som var egnet for mekling med smittevernregler. Dermed kunne virksomheten fortsette stort sett som normalt, med det resultatet at 16,4 prosent av Borgartings sivile saker i kategorien «Anke over dom», i 2. kvartal 2020 ble avgjort ved rettsmekling gjort av to dommere.

Sparte 331 dommerdager

I tillegg til at forlik ofte vil være en fordel for partene, sparer domstolene store summer på hovedforhandlingene som avlyses. Meklergruppen har regnet ut at de 42 sakene som ble meklet i første halvår, hvorav 33 ble forlikt, samlet sparte lagmannsretten for 331 dommerarbeidsdager.

– Sist uke hadde jeg for eksempel mekling i et sluttoppgjør i entreprise. Saken var berammet til to uker hovedforhandling i november 2021. I tillegg ville det gått med minst en dag til domskonferanse. Denne saken meklet  vi sammen med fagkyndige meklere, og etter å ha sittet 12 timer to dager på rad, ble saken løst med forlik. Vi ser at vi nå har et såpass stort volum at vi blir bedre og bedre på å finne løsninger. Det er med mekling som med andre fagdisipliner – øvelse gjør mester, sier Nordengen.

Samlet er det satt av halvannet dommerårsverk til mekling i lagmannsretten, fordelt på Nordengen og fire andre lagdommere.

Høye tall i Oslo tingrett

Mekling i lagmannsretten forutsetter åpenbart at partene har vært gjennom en hovedforhandling i tingretten først. Men også i tingretten har det vært satset hardt på mekling gjennom flere år. I Oslo tingrett ledes dette arbeidet av avdelingsleder Hanne Sofie Bjelland. Hun opplyser at tingretten pr 31. august i år hadde meklet i 19 prosent av de sivile sakene. 81 prosent av disse endte i forlik.

– Vi er organisert slik at et knippe dommere på hver rettsavdeling rettsmekler. De dommerne som ønsker det, og som følger kompetanseprogrammene internt og i regi av DA, rettsmekler. Når det gjelder de moderat spesialiserte fagområdene – entreprise, immaterialrett og store kommersielle saker – så rettsmekles disse av meklere som også behandler sakstypen som dommer, forteller Bjelland.