– Saken dreier seg om å sikre komponistene og sangtekstforfatterne et rimelig vederlag.

Det uttalte Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO, da beslutningen fra Høyesteretts ankeutvalg kom før jul. TONOs oppgave er å forvalte opphavsrett og vederlag på vegne av rettighetshavere.

Bakgrunnen for den noe originale tvisten, er at TONO for åtte år siden besluttet å si opp særavtalen TONO hadde med de såkalt «fire store» konsertarrangørene, deriblant Oslo-filharmonien. Særavtalen gikk ut på at disse skulle betale en fast andel av sine årlige inntekter til TONO.

Annonse

Hei, samfunnsengasjerte jurist! Vi inviterer deg til å jobbe med oss

Billigere uten avtale

Alle andre enn de «fire store» benytter i stedet den såkalte «konserttariffen», som er basert på antall solgte billetter. Etter avtalen spilte det ingen rolle om musikkstykkene som ble fremført var vernet, altså relativt nykomponerte, eller om de var falt i de fri, som Grieg eller Beethoven.

Ifølge dommen lagmannsretten avsa i september, og som nå altså skal prøves i Høyesterett, var TONOs plan å fremforhandle en ny avtale, med flere arrangører. TONOs problem er imidlertid at de fire store nå, i fravær av særavtale, hevder å ha rett til i stedet å benytte den samme konserttariffen som alle andre. Og denne er langt billigere enn den oppsagte særavtalen – rundt regnet halve prisen.

Ifølge dommen lagmannsretten avsa i september, sparer Oslo-filharmonien rundt en halv million kroner i året på heller å benytte konserttariffen. TONO har derfor gått til sak, med påstand om at «rimelig vederlag» skal fastsettes etter en annen beregningsmetode enn hva som følger av konserttariffen.

Pilotsak

Dette har så langt ikke ført frem, men et sentralt poeng for TONO er at Oslo-Filharmonien har mye av inntektene sine fra statstilskudd, i motsetning til billettsalg. Det innebærer, i teorien, at billettene blir langt billigere enn om orkestrene skulle vært finansiert av billetter alene. TONO skriver i anførselen:

«Det samme gjelder for alle andre aktører som mottar statstilskudd. Saken mot Oslo-Filharmonien er valgt ut som en pilotsak. Tilsvarende krav vil bli fremmet mot andre dersom TONO får medhold. Det er tatt ut forliksklager mot flere andre på samme grunnlag, men TONO kan ikke forventes å kjøre rettssak mot alle.»

Borgarting lagmannsrett kom i sin avgjørelse frem til at Oslo-Filharmonien hadde full adgang til å benytte den ordinære tariffen, når TONO først hadde gått til det skritt å si opp den mer lukrative særavtalen.

Annonse

Handelsbanken søker advokat for arbeid med større og komplekse finansieringer

Usaklig

Å nekte filharmonien samme vilkår som alle andre, bare fordi de mottar statsstøtte, ville være usaklig forskjellsbehandling, mente lagmannsretten. Retten viser dessuten til at betydelige offentlige tilskudd er «vel så normalt som unormalt» for konsertarrangører.

– Saken mellom TONO og Oslo-filharmonien dreier seg primært om hvordan vederlaget til komponistene og sangtekstforfatterne skal beregnes for konsertarrangører som i hovedsak har sine inntekter fra offentlige tilskudd. Saken reiser prinsipielle spørsmål knyttet til forståelsen av lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett. Nå ser vi frem til behandlingen i Høyesterett, slik at rettstilstanden på området kan bli avklart, skrev TONOs kommunikasjonsdirektør i desember.

TONO har krevd etterbetalt vederlag på rundt halvannen million for årene 2018 til 2020, men har – så langt – i stedet fått en regning på rundt 2,5 millioner for Oslo-Filhamoniens sakskostnader. Om dette øker eller synker etter Høyesteretts behandling gjenstår altså å se. Forhandlingene i Høyesterett er ennå ikke berammet.

Lagmannsrettens dom finner du her.