Saken menneskerettsdomstolen nå skal avgjøre, gjelder en sudanesisk kvinne, som i 2019 ble nektet midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Hun hadde året før giftet seg med en sudanesisk mann med norsk statsborgerskap i Norge.
Begrunnelsen for avslaget var regelen Norge innførte i 2017, om at man ikke kan få slik oppholdstillatelse før begge partene har fylt 24. Kvinnen er født i 1997, og var derfor bare 22 år da hun søkte.
Mens rettsprosessen rundt avslaget har versert, har kvinnen for lengst rukket å fylle 24. Hun har derfor nå fått opphold. Likevel har hun krevd dom på at avslaget krenket hennes rett til familieliv etter EMK artikkel 8.
Borgarting lagmannsrett kom i 2021, under tvil, til at hun hadde rettslig interesse i en slik fastsettelsesdom.
Gjelder ikke «etniske nordmenn»
I retten anførte kvinnen at heving av aldersgrensen til 24 år ikke har noen dokumentert effekt mot tvangsekteskap, og derfor ikke er et nødvendig eller proporsjonalt inngrep. I realiteten var lovendringen et innvandringsbegrensende tiltak, mente hun. Hennes prosessfullmektig fremhevet også at det i lovforarbeidene er uttalt at «etniske nordmenn og andre med typisk vestlig kulturbakgrunn» ikke rammes av regelen, og at det ikke kan være adgang til definere risikogrupper på den måten.
Hun fikk støtte fra ICJ-Norge, som i et støtteskriv anførte at alderskravet er i strid med retten til respekt for privatliv og familieliv etter EMK artikkel 8, og dessuten «åpenbart diskriminerende etter EMK artikkel 14, grunnet nasjonal opprinnelse».
Staten argumenterte mot, og anførte at den eventuelle forskjellbehandlingen hadde en saklig og legitim grunn.
Dette spørsmålet endte lagmannsretten med ikke å ta stilling til, ettersom staten ble frifunnet på et annet grunnlag. Borgarting kom til at kvinnens rett til familieliv ikke var vernet etter EMK i det hele tatt, ettersom hun ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge.
Dom torsdag
Nærmere tre år er altså gått siden EMD slapp saken inn til behandling, og torsdag klokken 10 kommer avgjørelsen. I spørsmålsskriftet til norske myndigheter ba EMD Norge om å svare på både om kvinnen er vernet av EMK, og om det foreligger et inngrep i hennes rettigheter etter EMK artikler 8 og 14.
Kvinnens prosessfullmektig, advokat Karsten A. Anfinsen fra Haakstad & Co, sa i 2022 til Rett24 at forarbeidenes uttalelse om at 24-årsregelen ikke skal ramme vestlige utlendinger, etter hans syn er problematisk.
– Satt på spissen må EMD ta stilling til om det er i tråd med diskrimineringsforbudet å plassere søkere i en risikogruppe ut fra etnisk og/eller religiøs tilhørighet, og som dermed møtes med mye strengere vilkår enn alle andre. Det vil si at førstnevnte må være 24 år, men «Per’s» ektefelle kan være 18 år, sier Anfinsen.
I tiden som er gått siden denne saken ble sluppet inn, har Høyesterett behandlet ytterligere en sak med samme problemstilling. Her kom Høyesterett til at regelen ikke var i strid med EMK. Retten skrev:
«Samlet sett bygger alderskravet og praktiseringen av unntaksregelen i utlendingsloven § 41 a etter mitt syn på en saklig begrunnelse. Den forskjellsbehandlingen som ligger i at unntaksadgangen praktiseres ulikt ut fra om søker er i en risikogruppe for tvangsekteskap eller ikke, er også forholdsmessig og går ikke lenger enn nødvendig for å oppnå det legitime formålet bak regelen om å beskytte mot tvangsekteskap.»
Anfinsen har tidligere uttalt at det potensielt vil være mange hundre slike saker som er avgjort på sviktende rettslig grunnlag, dersom Norge blir felt.
– Da kan vi kan meget vel ha en ny «NAV-skandale» i fanget, sa Anfinsen til Rett24 i 2022.
.jpg.jpeg?quality=85)
