Det to klagesakene stammer begge fra Tyskland, der domstolene hadde nektet de to klagerne å bli registret slik de ønsket. Menneskerettsdomstolen samlet de to sakene til felles behandling, og avsa dom sist uke.

Faktum i den første saken var at to personer som hadde fått barn sammen, begge krevde å bli registrert som barnets mor. Årsaken var at personen hvis sædcelle hadde befruktet kvinnens eggcelle, identifiserte seg som kvinne.

Den andre saken handlet om en person som var blitt gravid gjennom sæddonasjon, og deretter hadde båret frem barnet. Ettersom vedkommende identifiserte seg som mann, krevde han å bli registrert som barnets far.

Annonse

Vi opplever økt oppdragsmengde og søker en rekke nye Wiersholm-kollegaer i Trondheim for å styrke teamet!

Ikke medhold

Tyske myndigheter la til grunn at barna hadde rett til å kjenne det konkrete innholdet i foreldrenes biologiske bidrag til unnfangelsen, og nektet i begge tilfellene å etterkomme klagernes ønsker. Personene klaget Tyskland inn for EMD, under henvisning til at nektelsen innebar en krenkelse av deres rett til privatliv under EMK artikkel 8.

I avgjørelsene skriver EMD at det ikke finnes noen europeisk konsensus på dette området, og at det i det fleste stater er slik at den som har født barnet skal registreres som barnets mor.

Vid skjønnsmargin

Retten legger videre til grunn at statene skal ha vid skjønnsmargin i saker der forskjellige menneskeretter skal veies mot hverandre, i dette tilfellet barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav, versus foreldrenes rett til å bli anerkjent i den rollen de ønsker.

Avgjørelsene foreligger kun på fransk, men i det offisielle sammendraget skriver EMD at «motherhood and fatherhood, as legal categories, were not interchangeable and were to be distinguished both by the preconditions attached to their respective justification and by the legal consequences which arose therefrom».

Avgjørelsene finner du her og her.