Antall tvistesaker har falt voldsomt de senere årene. For å forsvare de ordinære domstolenes posisjon som samfunnets fremste tvisteløsningsorgan, er det de senere årene blitt satset mye på å utvikle mekling som alternativ til kostbare hovedforhandlinger.
Statistikken fra 2022 viser at antall saker som ble meklet gikk noe ned i fjor, i takt med et fallende antall meklbare saker. Til gjengjeld gikk andelen saker der meklingen førte frem, til værs. Rundt to tredeler av meklingene har pleid å ende med forlik de senere årene, men i 2022 var forliksprosenten oppe i 74,2.
Kurses
Samtidig har Domstoladministrasjonen nå startet opp et eget «kompetanseløp». Denne uken samlet kursansvarlig Solfrid Mykland Fjell 32 dommere til til andre runde i et kurs som er ment å gjøre meklingspraksis mer effektiv og mindre sprikende fra region til region. Fjell er jordskiftedommer i Hordaland jordskifterett, og har fra tidligere en doktorgrad fra Norges Handelshøyskole om mekleratferd i domstolene.

– Dette er et prosjekt for å øke den teoretiske kompetansen på rettsmekling, samt øke refleksjonsnivået rundt meklernes egen praksis slik at de lettere kan lære av det de gjør. Vi har utviklet et kompetanseløp som går over ni dager, fordelt på tre samlinger over nesten et år, der deltakerne jobber med litteratur, praksis og systematiske refleksjoner mellom samlingene. I denne omgangen er det 32 deltakere, 19 fra tingrettene, 7 fra jordskifterettene og én fra hver lagmannsrett. Totalt har vi budsjett til å kurse 96 meklere, sier Fjell.
Tanken er at de 32 skal returnere til sine respektive domstoler og spre kompetansen videre derfra.
– Det handler om å anerkjenne at mekling er et eget fag, et fag vi dommere kanskje ikke alltid behersker fra tidligere, sier Fjell.
Ulik praksis
Selv om bruken av mekling har vært tiltagende de siste årene, er det betydelige forskjeller fra domstol til domstol, forteller hun.
– Det vi erfarer, er at det er mye ulik praksis. Ettersom det frem til nå ikke har vært mye systematisk opplæring, har praksis har utviklet seg forskjellige fra domstol til domstol. Det er fortsatt stort sprik i hvor mange saker som mekles i de forskjellige domstolene, og et stort sprik i hvor mange saker som ender i forlik. Og dette tilbudet skal jo helst være likt uavhengig av hvor i landet du bor.