Før var det slik at den som følte seg diskriminert måtte gå til sivil sak for å få tilkjent oppreisning etter diskrimineringslovgivningen. Det var det få som orket, og derfor ble adgangen i liten grad benyttet.

I fjor fikk imidlertid den nye Diskrimineringsnemnda, til protester særlig fra arbeidsgiverorganisasjonene, myndighet til utmåle og tilkjenne oppreisning. Ettersom myndigheten bare gjaldt forhold inntruffet etter at loven trådte i kraft, har det tatt tid før de første sakene materialiserte seg, men nå har avgjørelsene begynt å komme.

Annonse

Vi søker advokat/advokatfullmektig innen offentlige anskaffelser

Ikke råd til rettssak

Den aller første skjedde i oktober, og nå etter nyttår er ytterligere to saker avgjort. Alle de tre saken omhandler gravide som er forbigått ved ansettelser.

NTB_ZLoFYs4KOhI.jpg
Ombud Hanne Bjurstrøm. (Foto: Scanpix)

I årsmeldingen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver ombudet at den nye nemnda i alt behandlet 225 saker i fjor. Ombud Hanne Bjurstrøm sier til Rett24 at de nå tre avgjørelsene om oppreisning er et viktig skritt.

– Det er en ganske stor utfordring at de som blir diskriminert, ikke har råd til å bringe saken for retten. Disse avgjørelsene er derfor viktige. Selv om det ikke er snakk om store summer, så betyr det at samfunnet nå sier at diskriminering får konsekvenser, sier Bjurstrøm.

Ingen anker så langt

Direktør for nemnda, Ashan Nishantha, tror antall saker vil øke fremover.

– Vi forventer at det vil bli vurdering og tilkjenning i flere saker fremover. Da loven trådte i kraft, gjaldt den kun saker med faktum fra etter 1. januar 2018. Derfor tok det litt tid før faktum i sakene ble nytt nok. Men jeg antar at dette vil bli mer og mer vanlig, også fordi folk som klager, vil bli mer og mer kjent med at dette er en mulighet.

Han opplyser at ingen av sakene fra nemnda så langt er bragt videre inn til domstolene.

ashan.jpg
Direktør Ashan Nishantha

Den første saken som endte med oppreisning, gjaldt en kvinne som ikke ble tilbudt en ny rammeavtale som ekstravakt ved et sykehjem i Oslo kommune. Nemnda kom til at det forelå brudd på diskrimineringsregelverket, og at Oslo kommune ikke hadde sannsynliggjort at beslutningen skyldtes andre årsaker enn graviditet. Oppreisningen ble 60.000 kroner.

Den andre saken gjaldt en vikar i et bemanningsbyråd, som ikke fikk forlenget oppdragsavtalen hos innleier. Nemnda konkluderte med at årsaken var at hun skulle ut i fødselspermisjon, og tilkjente 15.000 fra innleieren og 25.000 fra bemanningsbyrået.

Den siste saken gjaldt en barnehageansatt som etter nemndas syn ble nektet mulighet til å søke en lederstilling grunnet graviditet. For dette tilkjennes hun 30.000 kroner.

I forarbeidene er det lagt til grunn at nemndas oppreisninger normalt skal ligge i intervallet 20.000 til 80.000 kroner.