«Et "ekstremt vidtgående" forslag har sendt chokbølger gennem de største danske virksomheder», skrev Berlingske Tidende våren 2021, da første versjon av loven var på trappene.

Bakgrunnen var at EU-kommisjonen var ventet å legge frem forslag til et nytt direktiv om såkalt bærekraftig selskapsledelse, «corporate sustainability due diligence directive». Her var det ventet at styrene i større grad skal bli ansvarlig overfor alle som har interesse i klima, bærekraft og menneskerettigheter i leverandørleddene – ikke bare selskapenes eiere og regulatoriske myndigheter.

Annonse

Seniorrådgjevar - Er du jurist og vil bidra til rettstryggleik og eit trygt samfunn?

Nervøst næringsliv

Næringslivet, også her i Norge, fryktet at dette ville føre til en strøm av miljøsøksmål, som igjen vil gjøre det langt mer krevende og risikabelt å ha ledende roller i store selskaper. NHO-direktør Ole Erik Almlid signerte, sammen med kolleger fra Skandinavia, et innlegg i Financial Times. Der mente de forslaget ville lede til «risk-averse decision making, conflicts of interest, lawsuits and weakening of owners’ rights and incentives, which would harm the ability to attract risk capital, including capital needed to reach the sustainability objectives».

I desember ble en omskrevet versjon av lovforslaget presentert på en pressekonferanse i Brussel. Der fremkom det at søksmålsadgangen var tonet ned, blant annet med en femårsfrist, og med begrensninger i ansvaret for bevisfremleggelse, redusert adgang til forføyninger og begrenset ansvar for sakskostnader. Direktivet er dessuten blitt begrenset til kun å gjelde for store selskaper.

Snur

Loven er imidlertid fortsatt like upop i næringslivet som den er pop i rettighetsorganisasjonene, og sist uke lakk det ut at hele loven kan ryke på oppløpssiden. Nyhetsbyrået Reuters meldte at det hadde lest et brev som var sendt fra to tyske statsråder til de tyske næringslivstopper.

I brevet varslet statsrådene at Tyskland ikke kommer til å stemme for forslaget, som ifølge Reuters var tenkt behandlet på fredag. Tirsdag bekreftet så den tyske arbeidsministeren dette standpunktet i et intervju med Reuters.

– Kun konsulenter og advokater vil tjene på dette lovforslaget, uttalte en av de store tyske arbeidsgiverforeningene.

Tyske Handelsblatt skrev i januar at Italia etter alt å dømme vil snu, om Tyskland gjorde det først. I så fall vil forslaget falle. Dette har skapt reaksjoner fra en rekke rettighetsorganisasjoner, som har kjempet for dette regelverket i årevis.

– Hvis de nekter å fremme denne bredt støttede lovegivningen vil de med viten og vilje svikte både mennesker og naturen, uttalte lederen for Environmental Justice Foundation tirsdag.