Det er etterhvert blitt mange tiår siden et lite rettsmiljø, med professor Jon Bing i spissen, stiftet «Norsk forening for jus og EDB». Men det som tidligere var et småsært felt for spesielt interesserte, er nå i ferd med å gripe inn i nær samtlige juridiske disipliner. Det tar universitetet i Oslo konsekvensen av, og dette semesteret markerte oppstarten av en helt ny læringsplan for skjæringspunktet mellom teknologi og rettsvitenskap.
Denne høsten er det første kurset i robotjuss gjennomført. I vårsemesteret starter et helt nytt kurs i legaltech, og tidligere i høst ble VIROS-prosjektet ved Senter for rettsinformatikk (SERI) sikret 25 millioner i støtte fra Forskningsrådet. Ett av formålene med prosjektet er å bryte opp instituttgrensene og involvere kolleger fra de andre instituttene.
Autonome våpen?
Kurset «Robot regulation», som har gått denne høsten, har tatt for seg hva må reguleres og hvordan man eventuelt kan gjøre det, forteller professor Kristin Bergtora Sandvik.
– Kunstig intelligens og algoritmer griper potensielt inn i nesten alle områder, og ett av poengene med dette kurset har vært at studentene selv skal spisse arbeidet inn mot en problemkonstruksjon. Vi vet ikke nødvendigvis hva problemene er ennå, for her er det mange grensesnitt. Du har finansroboter, autonome våpen, smarthjem, kirurgiske roboter, sexroboter, for å nevne noen. Når blir en robot et menneske? Hva er egentlig grensen for hva man kan finne opp? Vi vet ikke hvordan dette vil arte seg, og derfor har vi overlatt til studentene selv å utdype tematiske vinklinger. I tillegg har vi gjort kurset tverrfaglig, med tunge antropologiske og rettssosiologiske elementer, og vi har lagt opp kurset med teamjobbing, forteller Sandvik.
Studentene må søke
Mens robotkurset i høst hadde 100 plasser, er det satt av 60 plasser til legaltech-kurset som starter i neste semester. Dette ledes av professor Malcolm Langford, som forteller at studentene blir tatt opp på kurset etter søknad.
– Mens robotkurset handler om hva som skal reguleres, handler legaltech om juristenes verktøykassa, som for eksempel smartkontrakter og blockchain-teknologi. Hvordan kan vi bruke den nye teknologien til å gjøre juridiske institusjoner mer effektive? Det kan gjelde robotjurister som skriver utkast til kontrakter, systemer som hjelper med rettslige prosesser, online tvisteløsning, og algoritmer som sannsynliggjør utfall av visse typer saker. Dette er systemer som kanskje kan oppfordre partene til å forlike utenom domstolene, sier Langford.
Han har ingen tro på at teknologien vil gjøre jurister overflødige.
– Det handler ikke om å erstatte jurister, men om å hjelpe dem. Vi kommer ikke til å miste advokater til teknologi, men de vil kanskje bli bedre. En av de tingene vi jobber med er å utdanne studentene til å skille mellom hva som er en hype og hva som er reelle endringer. For det er ikke tvil om at det er mye hype rundt dette temaet. Men områder der algoritmer ville kunne få stor betydning for rettsanvendelsen i Norge er for eksempel trygderett, skatterett, selskapsrett, patentrett og straffutmåling. Amerikansk Høyesterett har godkjent straffutmåling basert på algoritmer, og her i Norge er Domstolkommisjonen i gang med å utrede muligheter til å effektivisere og forbedre arbeidet i domstolene med økt digitalisering. Men en av utfordringene her er det som kalles «algorithmic bias». En algoritme som er programmert til å kopiere menneskelige beslutninger vil også kopiere de eventuelle fordommene som måtte ligge innbakt i våre beslutninger. Dette kan for eksempel gi seg utslag i forskjellig straffnivå for norske og ikke-norske lovbrytere. Dette må altså bli et tett samarbeid mellom IT-folk og jurister, i et arbeid med for å stressteste slike nye teknologier, sier Langford.
Millionstøtte
VIROS-prosjektet på SRI har altså nå fått nesten 25 millioner kr, fordelt mellom juridisk og teknisk forskning, for en periode på 5 år. Søknaden ble utarbeidet av prosjektleder professor Lee Bygrave og nestleder professor Tobias Mahler.
– Det er en rekke juridiske og teknologiske spørsmål som ennå er ubesvart. Vi skal se på hvordan mennesker interagerer med roboter, og hvilke konsekvenser dette har for personvern og sikkerhet, sier Mahler.
Prosjektet administreres av Senter for rettsinformatikk, i samarbeid med forskere fra Institutt for offentlig rett, Institutt for kriminologi og rettssosiologi og Institutt for informatikk.
