Eiendomsmeglingsutvalget fikk i 2019 oppdrag om å evaluere eiendomsmeglingsloven. Fredag ble NOUen presentert, og der fremkommer det blant annet at advokatenes rett til å drive eiendomsmegling i kraft av advokatbevillingen, foreslås opphevet.

Utvalget har fire hovedargumenter for dette:

  1. For det første viser utvalget til at advokatene mangler teoretisk grunnlag for eiendomsmegling.
  2. For det andre peker utvalget på at det er få advokater som driver eiendomsmegling i utstrakt grad. Basert på 976 som svarte på en undersøkelse for 2020, hadde bare 82 advokater ti eller flere formidlinger eller oppgjørsoppdrag i løpet av året. De fleste advokatene driver eiendomsmegling kun som en tilleggstjeneste til den ordinære rettshjelpsvirksomheten.
  3. For det tredje fremhever utvalget at advokatene ikke underlagt samme kontrollregime som meglerforetak, i form av forskrift om risikostyring og internkontroll.
  4. For det fjerde mener utvalget at advokater med svært begrenset eiendomsmeglingsvirksomhet i praksis ikke er underlagt krav om etterutdanning. Dette fordi etterutdanningskravet er laget slik at det nullstilles om man ha hatt opphold fra bransjen i mer enn seks måneder.

Utvalget skriver:

«Etter utvalgets vurdering taler disse momentene for at advokaters særrett til å drive eiendomsmegling i kraft av den personlige advokatbevillingen alene, bør oppheves. Utvalget har i vurderingen lagt vekt på at verken juristutdanningen eller ordinær rettshjelpspraksis gir opplæring i eiendomsmeglingsfaget. Utvalget ønsker imidlertid ikke å utelukke advokater fra å kunne drive eiendomsmegling, men mener det er behov for å høyne terskelen for advokater til å starte eiendomsmeglingsvirksomhet.»

– Manglende kunnskap

Advokatforeningen er overhodet ikke enig denne vurderingen, og peker på at det ikke har vært noen privatpraktiserende advokater som driver eiendomsmegling med advokatbevilling, i utvalget. Ett av medlemmene, Terje Bergem, er riktig nok advokat, men har sin bakgrunn som fagsjef og complience-ansvarlig i Eiendomsmegler 1.

– Han har derfor en annen bakgrunn i denne sammenheng, etter vår oppfatning. Utredningen viser etter vår oppfatning manglende kunnskap om hva advokater driver med, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.

Hun mener det ofte vil være billigere for partene å benytte advokaten som megler, ettersom overdragelsen i mange tilfeller kommer som ledd i et mer ordinært advokatoppdrag. Typiske situasjoner vil være skifteoppgjør, innløsning av festetomter, oppløsning av sameier, odelsløsningssaker, ekspropriasjonssaker og bruk andre løsningsretter.

– Det er ikke forbrukervern å kreve at forbrukerne benytter seg av en eiendomsmegler, når mange eiendomsoverføringer krever et større kunnskapsfelt, som i disse eksemplene. Tvert imot. Et slikt krav fører til økte kostnader for forbrukeren, foruten at mekler ikke har den ønskelige kompetansen på de tilknyttede rettsområdene, sier Smith.

Nok kontrollfunksjoner

Hun avviser utvalgets påstand om at advokater ikke har tilstrekkelig kontrollregimer.

– Det er gode kontrollfunksjoner i dag, advokatene har krav om revisor, de er underlagt tilsyn og rapportering til både Finanstilsynet og Tilsynsrådet og de har krav om etterutdanning, sier Smith, og føyer til at advokatene er underrepresentert i klagesakene Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester.

Foruten endringene for advokater, foreslår utvalget tiltak for å motvirke «kupping» av budrunder. Blant annet foreslås det at utvalget en hjemmel i eiendomsmeglingsloven til å fastsette minste akseptfrist i forskrift, og anbefaler at fristen settes til 30 minutter. I tillegg foreslås det forbud mot såkalte hemmelige bud, der andre interessenter ikke får vite budsummen.

«Kupping og hemmelig bud bringer (...) inn ytterligere usikkerhet og informasjonssvikt for det store flertallet av forbrukere som følger de alminnelig spillereglene i budprosessen», skriver utvalget, som har vært ledet av professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI Espen R. Moen.

NOUen finner du her.