(Foto: Terje Pedersen/NTB)

Utviste studenter fikk ikke direkteanke til Høyesterett

To tingretter kom til at Klagenemndas fuskevedtak var gyldige, til tross for at nemndas leder var ulovlig oppnevnt. Studentene mente saken hastet slik at de burde få hoppe over lagmannsretten.

At lederen for Felles klagenemnd var ulovlig oppnevnt for en tredje periode, betyr ikke at de vedtakene hun har vært med på må strykes. Det mente både Oslo og Sør-Rogaland tingretter i to separate dommer tidligere i oktober.

Utvisningsvedtakene ble bragt inn for domstolene av to forskjellige studenter, som begge representeres av advokat Snorre A. Kristiansen. For en drøy måned siden opplyste han at han på vegne av studentene har levert direkteanke til Høyesterett over dommene.

Annonse

Vi søker jurister til arbeid med internasjonal rett

Fikk avslag

Anke direkte til Høyesterett tillates sjelden, men kan etter tvisteloven tillates dersom saken reiser særlig viktige prinsipielle spørsmål «som det er av betydning raskt å få Høyesteretts standpunkt til».

Torsdag ble ankene behandlet i Høyesteretts ankeutvalg, og som enstemmig konkluderte med at det ikke skal gis slik tillatelse.

– Staten ved Kunnskapsdepartementet deler Høyesteretts syn på at vilkårene for en direkte anke til Høyesterett ikke var oppfylt. Vi mener også at dommene fra tingretten er riktige. Det er likevel viktig å understreke at studentene fortsatt kan få sakene prøvd på nytt i lagmannsretten, dersom de ønsker å forfølge disse videre, uttaler Hanne Bjurstrøm og Aleksander Tønnessen hos regjeringsadvokaten til VG.

Tapte i to tingretten

Bakgrunnen for saken er at VG i september avdekket at advokat Marianne Klausen, som da ledet Felles klagenemnd, var blitt oppnevnt til tre perioder selv om medlemmene maksimalt kan sitte i to perioder. Nemnda håndterer klager fra studenter, blant annet i saker der de er anklaget for å ha jukset.

Oslo og Sør-Rogaland tingretter konkluderte med at Klausens ulovlige oppnevning var en feil det ikke var grunn til å regne med at kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, etter forvaltningsloven § 41.

Oslo tingrett begrunnet dette med særlig tre elementer:

  • For det første er det oppstilt krav til en bestemt sammensetning ved domstolsbehandling, mens det for Felles klagenemnd kun er et minstekrav for vedtaksførhet. Det ikke være fem medlemmer til stede for at nemnda skal være vedtaksdyktig.
  • For det andre er det i tvisteloven gitt en uttrykkelig regulering om at feil ved sammensetning uten videre skal gis virkning. Noen slik bestemmelse finnes ikke i forvaltningsloven.
  • For det tredje mente retten at det etter rettspraksis ikke uten videre kan trekkes analogier fra domstolsbehandlingen til forvaltningsbehandling på dette området.

Tingrettens dom finner du her.

Les også

Partner i Advokatfirmaet Hjort DA

Alex Borch

Kommentar

Sakskostnader før uttak av forliksklage – replikk til et hjertesukk

Dette er forskjellen mellom klimasøksmål I og II

Høyesterett skal behandle miljøorganisasjonenes krav om midlertidig stans på tre olje- og gassfelt

Dette blir de fem nye domstollederne etter reformen

Tonje Vang og Thomas Christian Poulsen ble innstilt til Høyesterett

Ny dom fra EFTA-domstolen kan gi videre adgang til helsebehandling i utlandet