Berge Gerdt Larsen er gründer, investor og direktør i oljebransjen gjennom en årrekke. Mange av årene er imidlertid blitt preget av straffesaken mot ham. I 2005 ble han siktet for utroskap og skattesvik, en sak som rullet og gikk helt til han ble frikjent i Gulating lagmannsrett sommeren 2016. Senere ble også skattesakene mot ham som person henlagt.

Sommeren 2020 fikk han 50.000 kroner i oppreisning for urettmessig straffeforfølgning. På dette tidspunktet hadde han, i tillegg til offentlig forsvarer i straffesaken, brukt nesten 30 millioner kroner på spesialistbistand. Siden den gang har han saksøkt både Skatteetaten og Justisdepartementet for ansvarsbetingende uaktsomhet i forfølgningen av ham.

Annonse

Er du jurist med erfaring fra erstatningsrett?

Får millioner

For halvannet år siden kom Oslo tingrett til at Gerdt Larsen ikke skulle få noe i erstatning. Begrunnelsen var at Larsen hadde benyttet seg av sin rett til ikke å forklare seg både til politiet og  påtalemyndigheten. Under ankeforhandlingen i Gulating avga han riktig nok forklaring, men han nektet å svare på spørsmål fra aktoratet.

Nå har Borgarting lagmannsrett kommet til at vel må Larsen selv ta mesteparten av ansvaret, men ikke fullt ut. Borgarting tilkjenner Larsen derfor 1/3 av det beregnede tapet. Og da med utgangspunkt i en langt lavere sum enn den Larsen selv mente burde legges til grunn. Larsen krevde nemlig erstatning for tapet han hadde lidd ved å bruke tiden sin på å bekjempe straffesaken heller enn å drive vanlig arbeid.

Antall timer var beregnet til over 10.000, og dette mente han skulle erstattes med 4000 kroner timen. Borgarting kapper imidlertid timelønnen til 2500 kroner. Larsen får dermed rundt 8,6 millioner i tapt inntekt, pluss nesten fire millioner i morarenter – og 150.000 kroner i oppreisning. Tingretten tilkjente kun 50.000.

Prinsippsak

– Vi er svært tilfreds med at lagmannsretten avviste statens argumentasjon om at man uten videre skal miste retten til erstatning fordi man har benyttet seg av sin rett til å ikke forklare seg for politiet, skriver Anders Brosveet og Erik Ulvesæter fra Elden i en pressemelding. 

Dommen fra Borgarting inneholder for øvrig en omfattende drøftelse av hvilken årsakssammenheng som skal legges til grunn for krav av denne typen. Retten skriver at dette er noe Høyesterett ikke eksplisitt har tatt stilling til før, og lander på at det skal gjelde et «avdempet årsakskrav». I det ligger at det må være sammenheng mellom nektelse av forklaring og straffesaken, men den trenger ikke være direkte årsak.

«Lagmannsretten kan (...) ikke se at Larsen ut over den innledende fasen har hatt rimelig grunn til forklaringsnekt», heter det i dommen.

– Larsen har først og fremst vært opptatt av å få plassert ansvar etter en pågang fra skatteetat og påtalemyndighet som var preget av tunnelsyn, bekreftelsesfokus og manglende kompetanse, og har nå i hvert fall et godt stykke på vei fått plassert det ansvaret. Vi må nå gå nøyere gjennom dommen sammen med Larsen for å vurdere om noe av dette bør bringes videre til Høyesterett, eller om tiden er moden for å sette punktum for en prosess som har vart i mer enn 20 år, skriver Brosveet i meldingen.

Annonse

To dommerembeter i Norges Høyesterett

– Gir nødvendig spillerom

David Magnus Myr fra Regjeringsadvokaten mener aktsomhetsnormen som lagmannsretten bygger på gir skatte- og påtalemyndighetenes et helt nødvendig spillerom for å bekjempe skatteunndragelser.

– Lagmannsretten mener at de aktuelle saksbehandlerne fra Skatteetaten hadde «åpenbart tilstrekkelig faglig kompetanse», at det var «åpenbart berettiget» av skattemyndighetene å foreta ytterligere undersøkelser av de aktuelle transaksjonene som sakene mot Larsen bunnet i, og at skattemyndighetene «utvilsomt» hadde en «saklig og berettiget interesse i å forfølge saken videre», sier Myr.

Han sier at staten skal bruke ankefristen til å vurdere om beslutningen om kun tro tredelers avkortning skal ankes.

– Lagmannsretten ser heller ikke grunnlag for å bebreide påtalemyndigheten for å ha tatt ut og opprettholdt tiltalen mot Larsen – heller ikke etter at Larsen hadde forklart seg. Lagmannsretten ser altså ikke ut til å ha vært i tvil om de spørsmålene Larsen først og fremst har vært opptatt av, sier Myr.