Etter 10 års skattediskusjon om børsnoteringen av Gjensidige Forsikring, kunne hovedeieren, Gjensidigestiftelsen, i går innkassere en særdeles lukrativ seier i Oslo tingrett. Blir dommen stående, forsvinner vedtaket som i sin tid økte Gjensidigestiftelsens inntekt med 915 millioner kroner. Dermed forsvinner også inntektsskatten på 256,2 millioner.

– Det er en velskrevet og grundig dom. Vi er fornøyde med premissene, som vi mener tar opp alle de problemstillingene som ble reist under hovedforhandlingen, sier advokat Christian Galtung. Han er antagelig også tilfreds med at klienten tilkjennes fulle sakskostnader på 4,3 millioner kroner.

Staten mente 769,5 fakturerte timer var for høyt, men det var ikke tingretten enig i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gikk på børs

Tvisten om skattleggingen av Gjensidigestiftelsen har utspring i omdanningen og børsnoteringen av Gjensidige Forsikring ASA i 2010. Omdanning av Gjensidige Forsikring fra et selskap med begrenset ansvar (BA) til et allmennaksjeselskap (ASA) skjedde ved at hele innmaten i Gjensidige Forsikring BA ble overført til det nystiftede Gjensidige forsikring ASA, som fullt ut var eiet av Gjensidigestiftelsen. Dette skjedde sommeren 2010.

I desember 2010 solgte så stiftelsen nesten 40 prosent av aksjene gjennom et offentlig spredningssalg, og forsikringsselskapet ble samtidig børsnotert.

christian-galtung.jpg
Christian Galtung, Kluge.

Det var enighet om at omdanningen sommeren 2010 utløste skatteplikt. Tvisten har stått om hvilken utgangsverdi man skulle legge til grunn at innmaten i forsikringsselskapet hadde sommeren 2010. Gjensidigestiftelsen valgte i selvangivelsen å legge til grunn børskursen som oppsto et halvt år senere, da selskapet ble notert.

Skatteetaten har på sin side, gjennom en mangeårig og mangslungen prosess, kommet frem til at verdien burte vært satt flere milliarder høyere. Blant annet mente Skatteetaten at børskursen inneholdt en minoritetsrabatt og en såkalt IPO-rabatt, og derfor ikke var representativ for den fulle verdien av aksjene.

Goodwill-verdien

– Det man var uenige om, var først og fremst verdien på de immaterielle eiendelene som befant seg i Gjensidige på overføringstidspunktet, forteller Galtung.

– Hva slags immaterielle verdier var det?

– Det dreide seg i hovedsak om goodwill.

– Verdsetting av goodwill er ikke enkelt.

– Nei, det er helt riktig, og derfor var det for vår side å få frem at goodwill må beregnes som en såkalt residual, det vil si en differansebetraktning. Ett av de sentrale premissene man kan ta med seg fra denne dommen, etter mitt syn, er at skattemyndighetene ikke bare kunne basere seg på en diskontert fremtidig kontantstrømberegning, men også måtte se hen til en del andre verdivurderingsmetoder, sier Galtung.

– Ikke eksakt vitenskap

Avgjørende for spørsmålet om Skatteetaten hadde rett til å endre Gjensidiges ligning for 2010, er om Gjensidigestiftelsens skatt basert på egen selvangivelse var «uriktig». Tingretten skriver at dersom skattyters skjønnsutøvelse ved selvangivelsen var innenfor rammen av det forsvarlige, så må det sies å være et riktig skjønn.

«Ved domstolenes prøving er det et vesentlig poeng at verdivurderinger ikke er "eksakt vitenskap". Skattyter mangler forutsetninger for å vite hvilken metode skattemyndighetene foretrekker og hva skjønnsresultatet hos skattemyndighetene blir, sml. Rt-2012-1648 (Statoil) avsnitt 43. Det er ikke tilstrekkelig for å bedømme skattyters skjønnsmessige verdsettelse som uforsvarlig at skattemyndighetene kan påvise at andre skjønn, som også er forsvarlige, gir et annet resultat», skriver tingrettsdommer Linn Eckhoff Dolva.

Retten konkluderer med at Gjensidigestiftelsens verdivurderingsskjønn var forsvarlig.

Dolva ble utnevnt til dommer like før jul, og kom da fra stilling som senioradvokat i Hjort. Saken ble satt med fagkyndige meddommere. Staten dømmes til å betale kostnaden også for disse.

Dommen kan du laste ned her