I en enstemmig avgjørelse Høyesterett kunngjorde torsdag, fremkommer det at vektere fra private selskaper ikke har hjemmel til å holde fast passasjerer, med mindre det gjøres i samarbeid med ansatte fra transportselskapet.

Resultatet er at den aktuelle passasjeren, som i forbindelse med holdingen slo vekteren i ansiktet, blir frifunnet for vold mot «særskilt utsatt yrkesgruppe». I stedet blir han kun dømt til bot for ordinær kroppskrenkelse, ettersom slaget blir ansett som en uforholdsmessig reaksjon mot den rettsstridige holdingen.  

Kjernen i saken er rekkevidden av den såkalte tilbakeholdsretten i yrkestransportloven i § 33. Høyesterett legger til grunn at paragrafen bare gir innleide vektere slik rett når det skjer i samarbeid med ansatte i transportselskapet som også er til stede. Bussjåføren som sitter og kjører bussen, teller ikke i så måte, mener dommerne.

Annonse

Vi søker en rådgiver/seniorrådgiver til Arbeidsrett SMB

– Lovgiveroppgave

Retten peker på at denne begrensningen i vekternes tilbakeholdsrett var noe lovgiver tok inn i forarbeidene for å bøte på innvendingene mot å gi private vektere for vide fullmakter. Denne gamle diskusjonen er nå riktignok blitt 20 år gammel, men retten skriver:

«Aktor har pekt på strukturutviklingen i transportnæringen de siste 20 årene, med oppdeling av tidligere integrerte transportselskaper i ulike selskaper med hver sin funksjon. Hun har fremholdt at dette har gjort denne begrensningen i forarbeidene lite tidsmessig. Etter min mening kan imidlertid dette ikke føre til at man ser bort fra begrensningen, særlig når det står en så klar lovgivervilje bak den. Det må da være en lovgiveroppgave å endre dette. Forarbeidene bygger for øvrig nettopp på en forutsetning om at det kan være praktisk å sette ut billettkontrollfunksjonen til et eksternt foretak.

På tross av at forarbeidsuttalelsen om begrensningen i innleide vekteres tilbakeholdsrett ikke er lett å forankre i lovens ordlyd, mener jeg etter dette at den må legges til grunn for hvordan yrkestransportloven § 33 rettelig er å forstå.»

Forsvarer i saken, Aurora Lindeland Geelmuyden, tror avgjørelsen vil få betydning for mange saker.

– Dette er et veldig praktisk spørsmål, og det var derfor viktig med en ordentlig avklaring. Jeg synes derfor det er bra at Høyesterett nå har gått så grundig gjennom alle de spørsmålene som er reist.

Hun forteller at praksis i domstolene rundt dette, frem til nå, har vært sprikende.

– Avgjørelsen vil ha stor betydning for hvordan Ruter og andre transportselskaper organiserer billettkontroller. Det er dessuten grunn til å tro at denne avklaringen kan ha betydning for flere allerede avsagte dommer. I fjor høst avsa for eksempel Gulating lagmannsrett en dom med helt motsatt konklusjon, sier Geelmuyden.

Gjenåpning?

I saken Geelmuyden viser til, LG-2019-124962, ble en mann ble dømt til 16 dagers betinget fengsel for å ha sparket en vekter. Volden skjedde mens vekteren holdt ham fast på Bybanen i Bergen, i forbindelse med en billettkontroll. Gulating mente vekteren hadde samme rett som ansatte i transportselskapet til å holde ham fast. Nå har altså Høyesterett slått fast at dette var feil – vekteren hadde ikke rett til å holde ham fast.

– Jeg oppfordrer derfor til at avgjørelser med lignende faktum gjennomgås, og at det blir vurdert om det kan være grunnlag for å søke om gjenåpning, sier Geelmuyden.

Aktor i saken, statsadvokat Ingrid Salte, sier at den domfelte i Bergen-saken kan begjære gjenåpning, men at dette ligger under et annet statsadvokatembete, og dermed utenfor hennes myndighetsområde.

– Det er to viktige avklaringen i denne dommen, slik jeg ser det. For det første slår Høyesterett fast at vektere er beskyttet av bestemmelsen om særskilte utsatte yrkesgrupper. For det andre konstateres det at tilbakeholdsretten bare kan skje i samarbeid med transportselskapene, noe som kan få vesentlig betydning for hvordan store selskaper, som for eksempel Ruter, må legge opp driften. I tillegg mener jeg det bør fremheves at Høyesterett her tydelig spiller ballen over til lovgiver, sier Salte.

Forsvareren i Bergen-saken fra i fjor, Kaj Wigum, sier til Rett24 at det aktuelle oppdraget er avsluttet for hans del, men han oppfordrer samtidig påtalemyndigheten til å se nærmere på problemstillingen.

Dommen fra Høyesterett finner du her