Venstre vil ha svar fra justisministeren etter riksadvokatens rusrapport

Mandag denne uken kom resultatet av riksadvokatens undersøkelse om politiets ransakingspraksis i narkotikasaker. Den viste blant annet at det ukentlig har vært gjort rundt 40 kroppsundersøkelser på grunnlag av mistanke om narkotikabruk. Dette er noe riksadvokaten selv har klassifisert som et uforholdsmessig inngrep.

– Av rapporten fremgår det at det har blitt foretatt svært mange ulovlige inngrep, herunder kroppslige undersøkelser, skriver stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) i et skriftlig spørsmål som onsdag ble levert til justisministeren.

– Hvordan vil justisministeren følge opp rapporten fra Riksadvokaten, og vil man undersøke hvilke konsekvenser dette har hatt for den enkelte som har blitt utsatt for de ulovlige inngrepene, spør Thorsvik.

Dropper jourhavende

Et sentralt funn i riksadvokatens undersøkelse, er at det i de fleste tilfeller aldri er noen jurist involvert før det blir besluttet å bruke tvangsmidler mot en mistenkt i mindre narkotikasaker. I kun 34 prosent av de undersøkte tilfellene fant man at jourhavende eller en dommer var blitt kontaktet. Riksadvokaten kommenterer dette:

«Gjennomgangen viser at straffeprosesslovens ordning, der primærkompetansen for å beslutte ransaking er tillagt retten, påtalemyndigheten er tillagt sekundærkompetansen, og polititjenestepersoner kun har kompetanse til å foreta ransaking uten ransakingsbeslutning i visse situasjoner, ikke gir et beskrivende bilde av praksis i de mindre alvorlige narkotikasakene.»

Riksadvokaten mener dette er å forvente, og begrunner det med at det ofte vil være enkelt for den mistenkte å forspille bevis dersom politiet ikke handler raskt. Men samtidig er det åpenbart svært store regionale forskjeller:

For det første varierer det voldsomt hvor ofte tjenestemenn bruker tvangsmidler under ransakingen. De fleste steder i landet ligger denne prosenten mellom 50 og 60, mens det i Oslo politidistrikt Oslo blir brukt tvangsmidler i 90 prosent av sakene. Øst politidistrikt er nest høyest, 74 prosent.

For det andre er det stor forskjell på statsadvokatenes syn på praksisen. Riksadvokaten har nemlig bedt statsadvokaten gå gjennom sakene, og se om jourhavende burde vært kontaktet. I Rogaland, som også hadde en høy tvangsmiddelbruk, mener statsadvokaten at 70 prosent av sakene burde vært innom jurist. I Oslo derimot, som har landets desidert høyeste tvangsmiddelbruk, mener statsadvokaten at kun tre saker, det vil si 4 prosent, burde vært klarert med jurist. I Øst politidistrikt, som også hører inn under Oslo statsadvokatembeter, hørte ingen saker hjemme hos jurist, ifølge statsadvokaten.

Tabellen ser slik ut:

I intervjuer med tjenestemenn ved Oslo politidistrikt kom det frem at mange oppfattet riksadvokatens presisering fra i fjor vår som en innskrenkning av polititjenestepersoners kompetanse. Men i et intervju i Øst politidistrikt, fortalte en tjenesteperson at «de som opplevde en innskrenkning var de som kanskje i utgangspunktet hadde praktisert kompetansereglene for offensivt».

– Kan ikke se gode grunner

Riksadvokaten trekker fram et konkret eksempel, der den siktede ble utsatt for tvangsmidler fordi han «fremsto som ruset og sto i grøften ved en trafikkert vei». Statsadvokaten hadde i dette tilfellet krysset av for at dette var en situasjon der tjenestepersonen ikke trengte å kontakte jourhavende.

Riksadvokaten mener dette indikerer «en viss variasjon i synet på hva som kreves av situasjonen for at det kan sies å foreligge "fersk gjerning"», og viser blant annet til Politihøgskolens egne retningslinjer for opplæring i metoden «Tegn og symptomer», som har vært likelydende de siste 10 årene. Der står det:

«[En kan] ikke legge til grunn at noen "treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor" bare fordi vedkommende fremtrer som ruset av annet enn alkohol. Den straffbare handlingen består i å bruke narkotika, ikke å være ruset av den. Rusen kan være et utslag av et inntak som er gjort timer i forveien og på et helt annet sted. For å kunne gjennomføre ransaking etter straffeprosessloven § 198 første ledd nr. 2 må det derfor foreligge observasjoner som ganske klart viser at inntaket er gjort på stedet kort tid i forveien.».

– En kan ikke på dette tidspunktet se gode grunner til den variasjonen mellom landets politidistrikter som undersøkelsen har synliggjort, skriver riksadvokaten i rapporten.

Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson uttalte tirsdag at det etter hans oppfatning er skjedd en klar endring i politiets praksis etter at riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i fjor vår presiserte hva som står i loven.