Siden mars 2020 har en rekke digitale verktøy blitt innført i kampen mot koronapandemien. I fjor vår oppfordret Erna Solberg folket til å laste ned Smittestopp-appen for at vi skulle få friheten tilbake. Mens denne appen ble en dundrende fiasko, har Smittestopp app #2 ikke gjort noe særlig fra eller til. Annerledes kan det bli med det digitale vaksinepasset som nå er under planlegging.
17 mars presenterte EU et rammeverk for et såkalt ‘grønt digital sertifikat’. Norge planlegger også innføring av vaksinepass. Helsedirektoratet, FHI, Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett SF og Politidirektoratet er godt i gang med utredningsarbeidet. Krav om vaksiner og vaksinepass for internasjonale reiser er ikke noe nytt. Det som er nytt er digitaliseringselementet, standardisering på EU-nivå og at passet blir en betingelse for innreise i land hvor det ellers skal være fri bevegelighet. Det samme er myndighetene og private aktørers stadig hyppigere referanser til planer for innenlands bruk. Et digitalt vaksinepass reiser mange prinsipielle spørsmål – og kommer til å ha store tilsiktede og utilsiktede samfunnsmessige konsekvenser. Digitale vaksinepass bør lovreguleres – og et forslag om slike vaksinepass bør sendes på høring.
Samtykke er ikke nok
Hvordan bør digitale vaksinepass reguleres? Basert på innsyn i sentrale utredningsdokument ser det ut til at FHI og Helsedirektoratet mener at det er nok med samtykke etter personvernforordningen for å innføre vaksinepass. Vi er uenige. For enkeltindivider er det svært komplisert å forstå hvordan våre personopplysninger brukes hvis vi sier ja til vaksinepass. Vi vil heller ikke ha noen påvirkning på hvordan bruken blir. Samtykke er ikke et egnet grunnlag, og viser bare at helsemyndighetene ikke forstår rekkevidden av vaksinepass. Et vaksinepass må være frivillig å bruke, men det må lovreguleres.
FHI uttrykker selv bekymring for at private aktører som restauranter, konsertarrangører og arbeidsgivere kan stille krav om vaksinepass. Den eneste måten det kan forhindres på er ved å regulere vaksinepass slik at bruken begrenses til grensepasseringer. Da vil all annen bruk være forbudt og det vil ikke kunne stilles krav om vaksinepass i andre sammenhenger. Diskusjonen om det rettslige grunnlaget for vaksinepass kan ikke reduseres til et spørsmål om samtykke etter personvernforordningen. Det er myndighetenes rolle å beskytte oss fra inngrep i våre friheter. Da må de også sørge for at andre ikke kan stille krav om at vi er vaksinert.
Deler befolkningen
Det å ta vaksine er frivillig. Hvis du sier ja til vaksine, vil helsepersonellet ha en lovpålagt plikt til å registrere opplysninger om vaksineringen i et helseregister. Et vaksinepass vil bruke disse opplysningen. Hvis valget om å ha et vaksinepass bare var et spørsmål om du vil ha dokumentasjon for vaksinen på papir eller digitalt, kunne dette være noe du kan samtykke til. Når vaksinepass kan stilles som en betingelse for grensepassering er det vanskelig å se hvordan dette kan være et gyldig samtykke. Det er frivillig å reise på ferie eller en jobbreise, men dette vil utgjøre en begrensning i den reise- og bevegelsesfriheten du normalt har.
Faren for formålsutglidning er stor. Et vaksinepass deler befolkningen i ulike grupper avhengig av om de er vaksinert eller ikke. Vaksinering kan da bli et vilkår for å få tilgang til goder i samfunnet, og ideen om et vaksinepass vil gå fra en rett til å reise til en betingelse for fri bevegelighet i samfunnet. Det vil undergrave frivilligheten som ligger til grunn for all vaksinering.
Har vaksinepass et reelt formål? I følge helsemyndighetene skal alle over 18 år få tilbud om vaksine i løpet av sommeren, og vi vil vi oppnå flokkimmunitet. Da vil det ikke være nødvendig å identifisere hvem som er vaksinert og ikke. Det kan bli umulig for Norge å la være å innføre vaksinepass hvis EU stiller krav for innreise, men bruken må begrenses til dette formålet og må derfor være svært tidsavgrenset.
Det haster med høring
Det haster med å få satt i gang en åpen høringsrunde. Digitale vaksinepass reiser større prinsipielle spørsmål – både etiske, rettslige og politiske – enn det som er kommet frem i prosessen til nå. Disse fortjener å løftes og diskuteres på en annen måte. Skal et vaksinepass begrenses til å være en dokumentasjon ved grensepassering? Skal det tillates at vaksinepass også brukes for å gi tilgang til tjenester? Og hvis ikke, hvordan skal det forhindres? Hvor lenge skal vaksinepass brukes? Vil innføring av vaksinepass for Covid-19 bety starten på krav om tilsvarende for andre vaksiner?
Vaksinepass gir oss ikke nye rettigheter – eller ‘friheten tilbake’. Et krav om vaksinepass er tvert i mot en begrensning i friheten til å bevege oss uten å måtte identifisere oss eller å oppgi helseopplysninger. Denne innskrenkningen må være utgangspunktet når vi diskuterer innføringen vaksinepass. I vår iver etter å få reise på sommerferie kan vi gi fra oss dyrebare friheter og rettigheter, med uoverskuelige konsekvenser.
