Fredag kom to dommer fra Høyesterett hvor UNEs vedtak i saker om tilbakekall av statsborgerskap ble dømt ugyldig. Dommene er omtalt også i Rett24, i artikkelen Flere tilbakekallelser av statsborgerskap kan være ugyldige.

På nettsiden til Høyesterett beskrives betydningen slik: «Dommene gir veiledning om vurderingen av om vedtak om tilbakekall av statsborgerskap er uforholdsmessig, jf. statsborgerloven § 26 fjerde ledd.» Det er en veiledning vi i UNE selvsagt skal ta, det vil si lære av de konkrete forholdsmessighetsvurderingene Høyesterett har gjort.

Den viktigste læringen er at Høyesterett har lagt større vekt enn hva vi gjorde, på svært lang oppholdstid i Norge og på betydningen av lang saksbehandlingstid. Dette førte til konklusjonen om at tilbakekall var uforholdsmessig i begge saker. Det tar vi til oss.

Enig om økonomi

Så er det slik at Høyesterett også var enig med UNE i mye, og dommene korrigerte tingrett og lagmannsrett på enkelte punkter av betydning for senere saker om tilbakekall. For eksempel var vurderingen annerledes på dette som Rett24 tok med i sin omtale også av høyesterettsdommene:

«Rett24 omtalte Oslo tingretts avgjørelse, da den kom på nyåret 2023. UNE anførte der at forholdsmessighetsvurderingen i vedtaket var fullt i tråd med den veiledningen som er gitt i lovens forarbeider. En sentral anførsel fra staten, var at det i avveiningen ikke skulle legges vekt på utlendingens helse og økonomi. Dette var verken tingretten eller Borgarting lagmannsrett enig i.»

Men Høyesterett var her enig med UNE. Krav fra NAV om tilbakebetaling av uføretrygd som følge av tilbakekalt statsborgerskap er en avledet virkning av tilbakekallet og har derfor liten vekt i forholdsmessighetsvurderingen, og helseforhold har primært betydning i saker etter utlendingsloven om utvisning eller ny oppholdstillatelse.

Grensetilfelle

Det er også viktig å merke seg den saken Høyesterett omtalte som et grensetilfelle. Der var alvorlighetsgraden knyttet til de uriktige opplysningene så tungtveiende at Høyesterett faktisk kom til at det ikke ville ha vært uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapene til tross for en oppholdstid i Norge på over tretti år. Grunnen til at Høyesterett likevel dømte mot UNE også i den saken, var den svært lange saksbehandlingstiden etter forhåndsvarselet om tilbakekall.

I tillegg til spørsmålet om selve tilbakekallet vurderte Høyesterett også om staten hadde krenket EMK og Grunnloven gjennom å trekke tilbake statsborgerskapene. På disse punktene fikk Staten medhold.

Det skal selvsagt ikke bortforklares at vi har tapt, for som Høyesterett skriver ligger sakens tyngdepunkt i spørsmålet om tilbakekallet er gyldig. Mottatt og forstått, så det setter vi to streker under. Men nyansene vi her har redegjort for, hører med i helheten.