Onsdag omtalte Rett24 tall fra landets seks lagmannsretter, som viste hvor mange av seksårssakene som slippes inntil ankebehandling. Disse sakene, med mer enn seks års strafferamme, hadde frem til i fjor ubetinget ankerett.

Men nå blir altså opp mot 40 prosent nektet fremmet, fordi lagmannsrettene mener de klart ikke vil føre frem.

Statssekretær i Justisdepartementet Lars Jacob Hiim (H) mener det må gå mer tid før man vurderer om ordningen skal justeres.

– Der et grunnleggende prinsipp at en skal få muligheten til å anke til en høyere instans, og det står fast. Samtidig er det ikke fornuftig ressursbruk at lagmannsretten skal gjennomføre ankeforhandlinger i saker hvor det på forhånd er klart at utfallet vil bli det samme som i tingretten. Ankesiling er en betryggende og rettssikker behandling i lagmannsretten. Det er kun i tilfeller der rettens tre medlemmer enstemmig finner det «klart» at anken ikke vil føre frem at en anke kan siles. Er man uenig kan man i disse tilfellene anke til Høyesterett, uttaler Hiim til Rett24.

Annonse

Legal Advisers - Legal & Executive Affairs

– Naturlig at det går noe mer tid

Han peker på at et er en stor variasjon blant seksårssakene, og at strafferammen ikke nødvendigvis tar hensyn til sakens kompleksitet, idømt straff, tingrettens begrunnelse eller sakens bevisbilde.

– Det er ikke naturlig for meg å gi uttrykk for noen bestemt oppfatning av hvor stor prosent av seksårssakene som burde siles. Det avgjørende er at lovens vilkår er oppfylt i den enkelte sak. Departementet har ikke tatt stilling til om utvidelsen av ankesilingsordningen for straffesaker i lagmannsretten skal evalueres. Det er naturlig at det går noe mer tid før man vurderer nærmere hvordan en lovendring har fungert, sier Hiim.

Høyres politiske talsperson på Stortinget, Peter C. Frølich, er av samme oppfatning.

– Vi har aldri satt noen prosentmål. Vi har angitt en rettslig standard. Kriteriet et at retten finner det «klart» at anken ikke vil føre frem. Vi presiserte i justiskomiteen at det er et strengt krav. Høyesterett sa i juni at det er grunn til å stille særlig strenge krav til lagmannsrettens silingsbegrunnelse. Dette virker helt i tråd med den terskelen vi anla.

Skeptisk til bråvendinger

Under stortingsbehandlingen skrev justiskomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet:

«Selv om bestemmelsen skal innebære en reell endring – det vil si over tid redusere inntaket av ankesaker – understreker disse medlemmer at terskelen for å avvise denne typen anker skal være høy.»

Frølich mener tallene, kan være en indikasjon på at nivået på ankebehandlingen tidligere var veldig høyt.

– Jussen blir dårlig og uforutsigbar om man gjør bråvendinger i første sving. Jeg tenker at domstolene må få praktisert denne regelen over tid. Så må vi politikere se på sikt om det trengs finjustering. Det som i alle fall er helt klart: Domstolens kapasitet ved den enkelte silingsavgjørelse er ikke et relevant hensyn. Den argumentasjonen har jeg sett noen steder, men det kan avvises blankt, sier Frølich.

Lederen for Advokatforeningens forsvarergruppe, Marius Dietrichson, har kalt silingsgraden et løftebrudd. Han pekte tidligere denne uken på at lagmannsrettene, i høringsrunden, mente nektelse av seksårssaker sjelden ville være aktuelt hvis det var idømt lange straffer.

– Det løftet holdt de ikke. Nektelsesadgangen brukes nå i brorparten av sakene. 40 prosent av de mest alvorlige sakene nektes nå ny prøving i landets største lagmannsrett, Borgarting. Og sånn kan vi jo ikke ha det. Hadde domstolene sagt dette den gangen, at lovendringen ville føre til at nærmere annenhver av seksårssakene ville bli nektet fremmet, så er det ikke gitt at Stortinget hadde endret loven, uttalte Dietrichson.