Fra nyttår i fjor ble den ubetingede ankeretten fjernet for straffesaker med mer enn seks års strafferamme. Hensikten var å hindre at domstolene bruker ressurser på saker som er rene repriser av tingrettsbehandlingen, uten sannsynlighet for noe annet resultat.

Under stortingsbehandlingen skrev justiskomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet:

«Selv om bestemmelsen skal innebære en reell endring – det vil si over tid redusere inntaket av ankesaker – understreker disse medlemmer at terskelen for å avvise denne typen anker skal være høy.»

Siden har Høyesteretts ankeutvalg presisert at det ikke kan legges til grunn at terskelen for å nekte en anke fremmet generelt er høyere jo mer alvorlig saken er. «Vilkåret er uansett meget strengt – det må være klart at anken ikke vil føre frem», skrev Høyesterett i fjor sommer.

Slik gikk første år

Etter at ordningen nå har vart i et år, har Rett24 innhentet tall fra alle de seks lagmannsrettene. Målet var å finne ut hvor mange av seksårssakene som nå nektes fremmet til ankebehandling. Tallene varierer endel fra lagmannsrett til lagmannsrett, men samlet kan man konstatere at godt over én tredel av ankene i seksårssaker ble nektet.

Høyest andel nektelser har Borgarting, mens Gulating har lavest. Listen ser slik ut:

  • Borgarting: 39,5 prosent nektet fremmet
  • Eidsivating: 39 prosent nektet fremmet
  • Agder: 36,5 prosent nektet fremmet
  • Hålogaland: 34 prosent nektet fremmet
  • Frostating: 31,6 prosent nektet fremmet
  • Gulating: 26,5 prosent nektet fremmet

Disse prosentene gjelder kun seksårssakene. For saker med mindre enn seks års strafferamme ligger andelen nektelser rundt 80 prosent, mens den samlet for alle straffesaker ligger rundt 70 prosent.

Høyesteretts ankeutvalg har, så langt Rett24 har klart å finne, opphevet fire ankenektelser. Dette gjelder to narkotikasaker fra Hålogaland, én voldssak fra Hålogaland og én sedelighetssak fra Frostating.

Den siste av disse er fra november, da Høyesteretts ankeutvalg opphevet en siling fordi utvalget mente bevisene i saken gjorde det uforsvarlig å avgjøre uten muntlig bevisføring. Ankeutvalget skrev:

«Langt på vei dreier det seg likevel om en sak hvor ord står mot ord, og hvor muntlig og umiddelbar bevisføring vil være nødvendig for å kunne foreta en reell overprøving av tingrettens dom. Først da vil As innvendinger mot tingrettens bevisvurdering kunne behandles på en forsvarlig måte.»

– Løftebrudd

Advokatforeningen har fra starten vært motstander av at den ubetingede ankeretten skulle fjernes i seksårssakene. Forsvarergruppen blir ikke mildere stemt av statistikken Rett24 har fremskaffet.

– Makan til løftebrudd, sier leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson.

Han peker på at lagmannsrettene i høringen mente nektelse av seksårssaker sjelden ville være aktuelt hvis det var idømt lange straffer.

– Det løftet holdt de ikke. Nektelsesadgangen brukes nå i brorparten av sakene. 40 prosent av de mest alvorlige sakene nektes nå ny prøving i landets største lagmannsrett, Borgarting. Og sånn kan vi jo ikke ha det. Hadde domstolene sagt dette den gangen, at lovendringen ville føre til at nærmere annenhver av seksårssakene ville bli nektet fremmet, så er det ikke gitt at Stortinget hadde endret loven, sier Dietrichson.

– Loven sier at anker kan nektes om de «klart» ikke kan føre frem. Og Høyesterett har sagt at terskelen for å sile ikke skal variere med sakens alvorlighetsgrad. Det gir jo ganske sterke føringer på hva lagmannsretten skal gjøre?

– Det er riktig. Men bunnlinjen blir at dette strider med vårt syn på hvordan alvorlige straffesaker skal behandles. Det er svært alvorlig at de mest alvorlige sakene ikke blir behandlet i en ankeinstans. Ikke bare er det rettssikkerhetsmessig svært betenkelig, det har også en side til lekmannsordningen. Nå avgjøres disse sakene ikke lenger i rettssalene, men i lagmannsrettens kontoravdeling, etter at kun fagdommere har sittet og lest politidokumenter. Uten å høre tiltalte, uten å høre vitner, og uten selv å vurdere om tiltalte er troverdig, sier Dietrichson.

Dette sa de i 2019

Da lovforslaget om å redusere ankeretten var på høring våren 2019, skrev Borgarting lagmannsrett:

«Flertallet (av dommerne, red.anm) antar at det relativt sjelden vil være aktuelt å nekte en skyldanke fra domfelte i saker med strafferamme over seks år, iallfall hvis forholdet er ansett så alvorlig at det er påstått og idømt en langvarig fengselsstraff.»

Lagmannsretten understreket videre at det dreier seg om en kan-regel. Lagmannsretten har altså ingen plikt til å nekte anker fremmet.

Da regjeringen fremmet lovforslaget for Stortinget, skrev departementet:

«Justis- og beredskapsdepartementet har lyttet til innspillene og mener dette er et forslag som kan gi en umiddelbar effektivitetsgevinst og frigjøre ressurser for både lagmannsrettene og påtalemyndigheten. Departementet understreker at silingsbehandlingen er både betryggende og forsvarlig. Kravene for å nekte en anke fremmet er strenge.»

2020-tallene Rett24 nå har innhentet, er i hovedsak på linje med halvårstallene vi omtalte i september. Førstelagmann i Borgarting Marianne Vollan uttalte i den forbindelse:

– Det gjelder strenge krav for å nekte en anke, og det stilles strenge krav til begrunnelse for ankenektelser i saker med strafferamme over seks år. Vi følger anvisningene fra Høyesterett i silingsarbeidet. Så vidt jeg kjenner til, er ingen av nektelsene så langt opphevet av Høyesterett.

I dag har Vollan sine ord i behold – fortsatt er ingen ankenektelser fra Borgarting blitt opphevet.