«Selv om bestemmelsen skal innebære en reell endring – det vil si over tid redusere inntaket av ankesaker – understreker disse medlemmer at terskelen for å avvise denne typen anker skal være høy.»

Dette skrev justiskomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i fjor, da Stortinget behandlet lovendringen som fjernet den ubetingede ankeretten i straffesaker med mer enn seks års strafferamme.

Ved nyttår trådte endringen i kraft, og Borgarting lagmannsrett opplyste sist uke til Rett24 at 9,5 prosent av seksårssakene ble nektet fremmet. I ettertid har det imidlertid vist seg at dette tallet var basert på en misforståelse. Det rette tallet skal være 38 prosent.

Likt over hele landet

Rett24 har siden vi mottok denne informasjonen før helgen, bedt også de andre lagmannsrettene om å opplyse silingsprosenten i seksårssakene. Disse tallene viser at det pr. 25. september i år er blitt anket 315 seksårssaker til lagmannsrettene. Av disse ble 117 nektet fremmet. Konklusjonen blir at samlet sett, for alle lagdømmene i Norge, har lovendringen i vinter medført at 37 prosent av seksårssakene nektes ankebehandling.

For sakene med mindre enn seks års strafferamme, ligger silingsprosenten rett i underkant av 80. Dette inkluderer saker som ikke har ankerett annet enn etter særskilt samtykke. Dette gjelder saker der det ikke er lagt ned påstand om annen reaksjon enn bot, inndragning eller rettighetstap.

I saker med strafferamme på seks år eller mindre, er det altså ca én femtedel som slipper gjennom til behandling. 

Lite tallgrunnlag

Førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Marianne Vollan, mener tallgrunnlaget foreløpig er for lite til å trekke klare slutninger. I hennes domstol er det så langt i år snakk om 52 ankenektelser i seksårssaker.

– Vi ser imidlertid at vi nekter en betydelig større andel saker som har strafferamme seks år eller lavere enn saker med strafferamme over seks år, og det er nok ikke overraskende. Vi ser også at over halvparten av de nektede sakene med strafferamme over seks år gjelder grove narkotikalovbrudd. Dette var en tendens vi antok i vår høringsuttalelse. Her er det både i lovforarbeider og fra Høyesterett gitt uttalelser om normalstraffenivå for en rekke typetilfeller, sier Vollan. 

Hun opplyser videre at det er noen flere fullstendige skyldanker enn rene straffutmålingsanker blant de nektede seksårssakene, men mener tallene er for små til at man kan snakke om en tendens.

– Det gjelder strenge krav for å nekte en anke, og det stilles strenge krav til begrunnelse for ankenektelser i saker med strafferamme over seks år. Vi følger anvisningene fra Høyesterett i silingsarbeidet. Så vidt jeg kjenner til, er ingen av nektelsene så langt opphevet av Høyesterett, sier Vollan.

– Må analyseres

Vollan har rett i at ingen av Borgartings ankenektelser er opphevet av Høyesterett. Høyesterett har, så langt Rett24 har kunnet se, opphevet én ankenektelse i en seksårssak. Det skjedde i juni, og gjaldt en siling fra Hålogaland lagmannsrett. I avgjørelsen skriver ankeutvalget:

«Det kan ikke legges til grunn at terskelen for at lagmannsretten skal kunne nekte en anke fremmet, generelt er høyere jo mer alvorlig saken er. Vilkåret er uansett meget strengt – det må være klart at anken ikke vil føre frem. Etter ankeutvalgets syn kan det imidlertid være grunn til å stille særlig strenge krav til lagmannsrettens begrunnelse i de mest alvorlige sakene.»

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, sier det er viktig at disse tallene nå kommer frem.

– Tallene er høye, og det er interessant at de er harmoniske på tvers av landet. Samtidig viser omfanget at vi trenger å evaluere den endringen som er skjedd. Det er jo nå én av tre som ikke får prøvd saken på nytt, så lovendringen har ikke hatt en ubetydelig virkning. Det er skjedd en drastisk endring, og derfor er det viktig at vi får disse tallene på bordet, slik at vi kan analysere det som ligger bak.