I fjor vår opphevet Høyesterett dommen fra Borgarting, fordi det var tvil om lagretten hadde bygget på en riktig forståelse av dolus eventualis.
Tvilen kom for en dag på relativt spektakulært vis, da statsadvokaten som skulle prosedere straffutmålingen for Høyesterett selv lyttet gjennom et lydopptak fra rettsbelæringen.
Hørte lydopptak
Bakgrunnen var at hun stusset på en formulering i dommen, om at tiltalte «i det minste holdt som mulig at barnet ville dø som følge av ristingen, men likevel bevisst (hadde) inntatt det standpunkt å gjennomføre handlingen».
Denne forsettbeskrivelsen mangler den positive innvilgelsen som skiller dolus eventualis fra bevisst uaktsomhet.
– Jeg konsulterte lydopptak som var blitt gjort, og konstaterte at samme formulering var brukt i rettsbelæringen, fortalte Lenth til Rett24.
Hun tok deretter på eget initiativ opp saken i et brev til Høyesterett, som på dette tidspunktet allerede hadde avvist en anke over lovanvendelsen. Feilen var frem til da oppdaget av verken forsvarere eller ankeutvalget, og førte til at Høyesterett omgjorde sin egen beslutning, og opphevet dommen.
Kravet til forsett
I oktober ble saken så pådømt for andre gang. Denne gangen ble straffen satt ned fra 16 til 14 års fengsel, og denne gangen var det ingen som stilte spørsmål ved rettsbelæringen. Derimot mener forsvareren at det er formuleringer i dommen som reiser spørsmål ved lovanvendelsen.
Saken ble i desember sluppet inn til behandling i avdeling, og kommer opp den 28. februar.
– Spørsmålet er om det lagmannsretten beskriver i dommen oppfyller kravet til forsett, sier forsvarer Jon Anders Hasle.
Han ønsker ikke å utdype akkurat hvilke formuleringer saken vil bli konsentrert rundt, men forteller at det dreier seg mer om subsumsjonen enn om den konkrete lovtolkningen. Til grunn for straffutmålingen skrev Borgarting blant annet:
«Tiltalte var klar over at (barnet) hadde en stadig mer redusert allmenntilstand, og det er skjerpende at han filleristet (barnet) enda en gang mens han var syk og åpenbart tålte enda mindre enn normalt. Tiltalte var neppe var klar over hvor store skadene etter den første filleristingen var, men lagmannsretten ser helt bort fra at han ikke så det som mest sannsynlig at den reduserte allmenntilstanden i hvert fall delvis hadde sammenheng med hendelsen.»
Høyesterett skriver at saken skal handle om forsettlig drap ved filleristing av spedbarn.
Kraniebrudd
Da den 10 uker gamle gutten kom inn til Rikshospitalet, hadde han flere infarkter i hjernen, netthinneløsning og øyebunnblødning i det venstre øyet, blødninger langs ryggraden, nye og gamle ribbensbrudd, et mindre brudd i bakre del av kraniet og to ferske blåmerker i pannen. Blødningene under den harde hjernehinnen hadde ført til at hodet hadde økt påfallende i omkrets, og huden over fontanellen – det bløte punktet spedbarn har på toppen av hodet – var hard og utspent. Gutten klarte ikke å puste selv, og verken øynene eller kroppen ellers reagerte på stimuli, fremgår det av dommen.
Gutten døde tre dager senere.
Påtalemyndigheten har fra sin side anket over straffutmålingen.
Borgartings dom finner du her.
