Datasystemer er slått sammen, gamle og nye ansatte har fått kontrakter etter nye forutsetninger, og arbeidsrutiner er etablert på tvers av rettskretsene. Bare å legge om datasystemet krevde fire helger med full stenging av alle datasystemene i hele domstols-Norge. Hvor skal de ansatte jobbe dersom domstolen de er ansatt i splittes opp? Hvem skal de drøyt 30 nye sjefene være?

Dette er noen av mange spørsmål som vil dukke opp dersom Stortinget skulle vedta å splitte dagens domstoler opp i flere, mindre organisatoriske enheter. I et intervju med NTB for en måned siden uttalte justisministeren at det fortsatt jobbes med hvordan prosessen skal foregå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svarer ikke på spørsmålet

I dag vil den politiske ledelsen ikke love at det skal holdes noen høring om en eventuell oppsplitting. Rett24 sendte denne uken følgende spørsmål:

«Tenker departementet sende et forslag om reversering av domstolreformen på høring, eller vil forslaget bli sendt rett til Stortinget? Hvis nei: Hvorfor ikke? Hvis ja: Når?»

Det skriftlige svaret fra statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) kom onsdag, og lyder:

«Regjeringen vil gjeninnføre strukturen fra før domstolreformen ble gjennomført, og vi ønsker å få det gjort tidlig i stortingsperioden. Saken har høy prioritet, og det gjøres nå et grundig arbeid for å sikre en god prosess. Departementet vil komme tilbake med mer informasjon om den videre prosessen innen kort tid.»

Domstolsdirektør Sven Marius Urke sier han frem til nå ikke trodde det var noen tvil om at en eventuell oppsplitting skulle på høring først.

– Slik vi har oppfattet det, skal det holdes en bred høring. Det legger jeg også til grunn at det blir, sier Urke.

Forventer redegjørelse

Det er en kjent sak at det overveldende flertallet av aktører er til dels sterkt imot en ny runde reform. Både Høyesterett, Juristforbundet, Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen, alle landets førstelagmenn, sorenskrivere, sentrale tillitsvalgte i Advokatforeningen, påtalemyndigheten og barneombudet har uttrykt støtte til dagens ordning, slik den er blitt.

En høringsrunde vil derfor etter alt å dømme bli et massivt, gjennomarbeidet opprop mot reversering fra de store aktørene.

– Det er ikke sånn at de eneste man skal lytte til, er topplederne i justissektoren, uttalte justisministeren til NTB i desember.

Ingvild Wetrhus Thorsvik.PNG
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).

Jurist og stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) mener det er overraskende at den politiske ledelsen i Justisdepartementet ikke kan bekrefte at det blir en høring.

– Venstre har stilt et skriftlig spørsmål til justisministeren, og forventer at statsråden redegjør for hvordan prosessen faktisk vil se ut. Jeg forventer faktisk at sak om reversering av domstolsreformen sendes ut på høring, og tenker at ethvert svar som ikke er tydelig på dette, vil være oppsiktsvekkende. I min egen rettskrets, i Agder, beskriver de ansatte at forslaget om reversering skaper uro og frustrasjon. En reversering vil få store konsekvenser for mange ansatte, og det er dermed naturlig at de får uttale seg på ny, sier Thorsvik.

Endret situasjon

Det skriftlige spørsmålet Thorsvik viser til, ble oversendt fra Stortinget onsdag. Der spør Alfred Jens Bjørlo (V) om det vil bli høring, under henvisning til at situasjonen har endret seg vesentlig siden forrige høring:

«Det kan difor umulig vere tilstrekkeleg å lene seg på høyringsinnspela frå førre runde. Det er tvert imot særs viktig at det blir gjennomført ein seriøs og grundig høyringsprosess før det vert vedteke og iverksett eventulle nye reformar og organisasjonsendringar i rettsvesenet. Dei tilsette i sektoren må få uttale seg på ny, og det må opnast for at fleire instansar, organisasjonar og enkeltpersonar med interesse i saka kan avgi høyringsuttaler.»

For at regjeringen skal få flertall for et eventuelt forslag om oppsplitting av dagens rettskretser, må den ha støtte fra SV. SV har foreløpig ikke villet uttale seg om hvordan partiet i dag ser på en slik løsning.