Regjeringen ba i mars om innspill til EU-kommisjonens forslag om nye bærekraftregler i næringslivet. Kjernen i forslaget er en plikt for visse, større, selskaper til å overholde sentrale menneskerettighets- og miljøstandarder.
Dette er det ingen som er imot. Tvert imot – forslaget møter jubel fra de fleste i høringsrunden, som nå er gjennomført.
Derimot er det flere som er kritisk til ett, konkret forslag i det foreslåtte regelverket. Det gjelder en regel som pålegger styremedlemmer og daglig leder et personlig ansvar for å ta bærekraftspørsmål i betraktning ved alle typer avgjørelse.
Aktivister
I høringsrunden skriver Wikborg Rein-partnerne Hedvig Bugge Reiersen og Elisabeth Roscher at forslaget vil kunne bidra til «radikalt å redusere effektiviteten av selskapets beslutningsprosesser. Det er dessuten grunn til å tro at risikoen for ubegrunnede og aktivistiske søksmål vil virke inn på forsikringspremien for såkalte styreansvarsforsikringer. Disse er allerede svært kostbare for selskapene».
– Overordnet støtter Wikborg Rein direktivforslaget, sier Hedvig Bugge Reiersen. Hun mener direktivforslaget innebærer en nødvendig ansvarliggjøring av selskapers innvirkning på menneskerettigheter og miljø.
Men på ett punkt er Wikborg Rein uenig med Kommisjonen. Det gjelder artikkel 25 i det aktuelle direktivet, om personlig styreansvar. Slik artikkelen er utformet, vil styremedlemmer og daglig leder i praksis være tvunget til å dokumentere at de har gjort vurderinger i samsvar.
–Hva er det som gir grunn til å tro at risikoen for ubegrunnede og aktivistiske søksmål vil virke inn på forsikringspremien for såkalte styreansvarsforsikringer?
– Erstatningsansvar for styremedlemmer er alltid resultat av pliktbrudd, og ved å ta en uttrykkelig plikt inn i aksjelovene vil det i seg selv legge til rette for søksmål. Samtidig er klimasøksmål en realitet, sier Reiersen.
Hun peker på at forsikringspremien på styreansvarsforsikring har steget de senere årene, som følge av utviklingen i antall søksmål.
Også Advokatforeningen er negativ til den konkrete regelen i artikkel 25, og skriver:
«Konsekvensen av en slik plikt vil måtte bli at styrets medlemmer ikke bare må ta bærekraftsforhold i betraktning i forbindelse med enhver handling og beslutning på selskapets vegne, plikten vil medføre at styremedlemmene også må dokumentere at slike vurderinger er gjort. Dette er upraktisk sett hen til det mangfoldet av beslutninger og handlinger styret treffer for selskapet.»
Advokatforeningen mener at artikkel 25 som minimum bør utformes slik at en eventuell plikt for styret til å ta bærekraftsforhold i betraktning bare gjelder enkelte, nærmere angitte beslutninger i selskapet med forbindelse til direktivets øvrige forslag, så som ved etablering av datterselskaper, etablering av forretningsforbindelser, utvikling av nye produkter/produksjonsmetoder/produksjonssteder, og lignende.
Hele høringsrunden finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)