Sist uke kom Høyesteretts dom i saken om Advokatfirmaet Danielsens salærtvist med boet etter Rondeslottet Hotell. Saken endte med at Danielsen må tilbakebetale over en million kroner til klienten, ettersom Høyesterett mener Regler for god advokatskikk (RGA) skal anses som del av oppdragsavtalen med mindre en annet er avtalt.

I det aktuelle tilfellet var ingenting annet avtalt. Men betyr det at en advokat kan ta inn et punkt i oppdragsavtalen om at RGA ikke skal gjelde i salærfastsettelsen? 

– Vi er fornøyd med at Høyesterett legger til grunn at avtale mellom advokat og klient skal legges til grunn ved domstolsbehandling av salærtvister og at RGA kun anvendes i mangel av avtale. Det har kostet mye å få det fastslått, men det har vært verd det. Hele advokatstanden får glede av dommen. Vi har for lengst laget klarere ordlyd i våre oppdragsavtaler uttalte Per Danielsen til Rett24 fredag.

Les: Danielsen tapte salærtvisten i Høyesterett – må betale tilbake til klienten

Tror avtl. § 36 kan slå inn

Rondeslottets prosessfullmektig i saken, Peter Hallsteinsen, uttalte fredag at Advokatfirmaet Danielsen & Co AS’ kommentar til dommen «antyder at man gjør et nytt forsøk på å sette grunnleggende bransjeregler til side ved å tilpasse oppdragsbekreftelsen».

Peter-Hallsteinsen-CMS-Norway.jpg
Peter Hallsteinsen, CMS Kluge.

– Det blir interessant å se om Disiplinærnemnden og domstolene vil bidra til å håndheve en slik løsning, uttalte Hallsteinsen, som er assosiert partner i CMS Kluge.

Professor Geir Woxholth, forfatter av både «God Advokatskikk» og «Avtalerett», er ikke overbevist om at en slik avtaleklausul vil få nevneverdig betydning, selv om Høyesterett ikke har drøftet dette uttrykkelig i dommen.

– Høyesterett har i dommen valgt å «hoppe over gjerdet det det er lavest», noe som ikke er uvanlig. Høyesterett trengte ikke å ta stilling til spørsmålet om salærregelen i RGA punkt 3.3.1 om at salæret «skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten» er en avtalerettslig revisjonsregel som kan anvendes direkte av domstolene, sier Woxholth.

Årsaken var at oppdragsavtalen ikke inneholdt noen slik klausul. Spørsmålet vil først komme på spissen hvis en advokat tar inn en bestemmelse i sin standard-oppdragsavtale om at «RGA punkt 3.3.1. ikke skal gjelde mellom partene.»

– Det er dette spørsmålet Høyesterett slapp å ta stilling til, fordi det ikke var inntatt noen slik bestemmelse i den oppdragsavtalen som var oppe for Høyesterett til avgjørelse. Svaret på dette er ikke så lett å gi uten å ha vurdert det opp mot et konkret saksforhold. Men jeg for min del har vansker for å se at RGA punkt 3.3.1 er en slik avtalerettslig revisjonsregel, som domstolene kan anvende direkte. Når det er sagt, ser jeg ikke bort fra at den alminnelige formuerettslige revisjonsregelen i avtaleloven § 36 om urimelige avtalevilkår kan anvendes for å sette til side et avtalevilkår som eventuelt sier at RGA punkt 3.3.1 ikke skal gjelde partene imellom, sier Woxholth.

Blir uten betydning

Han tror domstolene vil sette til side en slik avtale dersom konsekvensen blir at klienten forplikter til å innbetale et urimelig høyt honorarkrav. Men uansett er hele problemstillingen snart foreldet, sier Woxholth. Årsaken er den kommende advokatloven, som etter planen skal behandles i april. Her er det foreslått at advokater ikke lenger skal ha mulighet til å møte en salærklage med å stevne klienten med krav om inndrivelse av salærkravet.

– Det vil si at det alltid vil være slik at det er disiplinærmyndigheten som vil få siste ordet i salærsaker, og det er ikke tvilsomt at utkastet til advokatloven § 57 annet ledd gir disiplinærnemnda en kompetanse til å redusere et for høyt salær, ved å fastsette hva som er et «rimelig og nødvendig salær». I praksis betyr det at disse sakene ikke vil dukke opp i fremtiden. Det vil derfor heller ikke få noen praktisk betydning om en advokat har inntatt et vilkår i oppdragsavtalen om at RGA punkt 3.3.1 ikke skal gjelde. Det er således klart at nemnda, med hjemmel i lovens § 57 annet ledd, som nettopp er en lovfestet revisjonsregel, vil kunne sette ned salæret helt uavhengig av om det er inntatt en slik bestemmelse i oppdragsavtalen, sier mener Woxholth.

Stortingets justiskomité skal avgi innstilling om den nye advokatloven senest 5. april.