• (Foto: Ørn E. Borgen/NTB)

    Politiet beklager overfor de som har vært utsatt for feil tvangsmiddelbruk

    Dagen etter at Justisdepartementet beklaget, føyer også Politidirektoratet seg til de de som beklager at det er blitt brukt ulovlige tvangsmidler i forbindelse med mindre narkotikasaker.

    Det skjer i en pressemelding POD publiserte fredag. POD skriver også at «endringer i samfunnets syn på alvorligheten av en straffbar handling vil kunne påvirke vurderingen av hva som er forholdsmessig og dermed også hva som er å anse som forholdsmessig bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler».

    – Politidirektoratet tar på største alvor de funnene som fremkommer i Riksadvokatens rapport, og politi og påtalemyndighet samarbeider tett for å sikre nødvendig oppfølging i våre respektive spor, sier avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i pressemeldingen, og videre:

    «Tvangsmiddelbruk er inngripende overfor den som utsettes for det. Innbyggerens rettsikkerhetsgaranti skal være absolutt. Det er alltid alvorlig når det skjer feil på dette området, og politiet beklager overfor de som har vært utsatt for feil».

  • Andre notiser

  • Amnesty Norge har mistet 80 medlemmer siden omstridt Ukraina-rapport

    Amnestys omstridte Ukraina-rapport har ført til at rundt 80 norske medlemmer har meldt seg ut av organisasjonen i protest, ifølge Amnesty Norge.

    (NTB):  I den omstridte rapporten, som ble publisert forrige torsdag, konkluderte Amnesty med at det ukrainske militærets taktikker setter sivile i fare ved å sette opp militærbaser i boligområder, skriver Vårt Land.

    Det falt verken i god jord hos ukrainske myndigheter, som beskylder organisasjonen for å understøtte russisk propaganda, eller hos flere Amnesty-medlemmer.

    Siden rapporten ble publisert har 60 norske medlemmer meldt seg ut i protest mot organisasjonen, mens 40 medlemmer har meldt seg ut uten å oppgi grunn. Amnesty Norge estimerer av 20 av disse også er protestutmeldelser.

    Fredag gikk også lederen for Amnesty Ukraina av i protest. Likevel står Amnesty ved funnene i rapporten.

    – Vi har brukt de samme metodene som vi ellers gjør når vi etterforsker brudd på folkeretten i resten av verden. Vi står fortsatt for funnene i rapporten, sier kommunikasjonssjef Sindre Stranden Tollefsen til avisen.

  • Mann tiltalt for å ha slått ned kommunedirektøren i Midt-Telemark

    En mann i 40-årene er tiltalt etter at kommunedirektøren i Midt-Telemark ble slått ned i kommunehuset i mars i fjor.

    (NTB): Ifølge tiltalen ble kommunedirektør Per Dehli slått flere ganger med knyttet hånd i ansiktet i kommunehuset i Bø 16. mars i fjor.

    Politiet har tidligere sagt til Telemarksavisa at voldsepisoden skal ha oppstått da mannen i 40-årene mente Dehli tok feil rundt hvem som var ansvarlig for hva i en forvaltningssak. Under diskusjonen skal han helt uprovosert ha gått til angrep på kommunedirektøren.

    Dehli ble sykmeldt i noen få dager etter hendelsen, ifølge Varden.

    Mannen er i tillegg til volden mot kommunedirektøren tiltalt for vold og trusler mot en rekke andre offentlige tjenestepersoner og privatpersoner, vold og trusler mot foreldrene sine og en rekke andre forhold.

    Saken går i en tingrett et annet sted på Østlandet i september.

  • Voldsom konkursøkning innen serveringsbransjen og detaljhandel

    Konkurstrenden fra andre kvartal fortsetter i juli, med en moderat oppgang i antall konkurser. Serveringsbransjen og detaljhandelen er spesielt utsatt.

    (NTB): Antall bedrifter som går konkurs økte med 17 prosent i juli med 182 konkurser blant norske selskaper. Det er sammenlignet med 156 konkurser i juli i fjor, ifølge en pressemelding fra Creditsafe.

    Det er også dobbelt så mange konkurser i serveringsbransjen. I juli måtte 24 serveringssteder stenge dørene for godt, en konkursøkning på 118 prosent sammenlignet med 2021.

    Også detaljhandelen har hatt en tøff julimåned med 25 konkurser mot 13 konkurser i samme måned i fjor. Det tilsvarer en økning på 92 prosent.

    Det har vært flest konkurser i Nordland fylke i juli, etterfulgt av Troms og Finnmark og deretter Oslo. Kun Agder, Viken og Trøndelag hadde en nedgang i antall konkurser.

  • Løy seg til oppholdstillatelse – men får beholde lønnsinnntektene

    Mannen, som i dag har fått permanent oppholdstillatelse, slipper å betale tilbake de 1,5 millionene han tjente mens han hadde opphold på falsk grunnlag.

    (RETT24): Det er klart etter at Høyesterett har kommet til motsatt konklusjon av underinstansene. Bakteppet er at søkte og fikk oppholds- og arbeidstillatelse på uriktig grunnlag. Innen bløffen ble oppdaget, hadde mannen familie med seks barn.

    Hensynet til familien var én av grunnene til at mannen senere ble innvilget permanent oppholdstillatelse, tross den opprinnelige bløffen. Han ble imidlertid straffeforfulgt for å ha forklart seg uriktig. Lagmannsretten landet på fem måneder fengsel og inndragning av alle hans lønnsinntekter fra den tiden da han hadde opphold på uriktig grunnlag. Tanken var at inntektene var utbytte av en straffbar handling.

    Høyesterett er ikke enig, og peker på at mannen kun var tiltalt for å gi uriktige opplysninger, ikke for å jobbe uten arbeidstillatelse: «Straffelovgivningens oppbygging tilsier derfor at det rettslig sett er betydelig avstand mellom uriktige forklaringer og et utbytte i form av lønnsinntekter, som i seg selv kan være lovlige», heter det i dommen.

  • (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)

    Åtte nye dommere utnevnt i statsråd

    Både Borgarting og Eidsivating fikk påfyll da statsråd ble avholdt på slottet fredag.

    (RETT24): De nye lagdommerne i Borgarting lagmannsrett er Øistein Aamodt, Marius Stub og Bjørn Erik Hansen.

    • Aamodt er for tiden konstituert som lagdommer ved samme domstol. Fra tidligere har han bakgrunn blant annet som leder for utredningsavdelingen i Høyesterett, som assisterende direktør for Høyesterett og som fagansvarlig for merverdiavgift i Skatteetaten.
    • Marius Stub er også han for konstituert i Borgarting. Stub har bakgrunn fra Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten.
    • Bjørn Eirik Hansen er allerede lagdommer, og kommer fra Eidsivating lagmannsrett, der han har vært i 12 år.

    Samtidig utnevner to nye lagdommere i Eidsivating. Dette er førstestatsadvokat Anders Blix Gundersen fra Riksadvokaten og konstituert lagdommer Liv Shelby. Shelby har bakgrunn dels fra domstolene og dels fra advokatvirksomhet.

    Til Hordaland tingrett er utnevnt konstituert tingrettsdommer Helge Haugland og konstituert statsadvokat Silje Regine Alsaker Solheim, mens konstituert tingrettsdommer Marie Nyhus er utnevnt til til tingrettsdommer ved Østre Innlandet tingrett.

    Til sist er seniorskattejurist Gisle Danielssen utnevnt til tingrettsdommer ved Sør-Rogaland tingrett.

  • (Foto: Lise Åserud/NTB)

    Oslo tingrett med krass kritikk av påtale etter finans-frifinnelse

    Påtalemyndigheten påstod fem og seks års fengsel, og 50 millioner i erstatningsansvar, for de to tidligere Indigo Finans-toppene.

    (RETT24): Da dommen falt torsdag, ble det klart at de to tiltalte ikke bare frifinnes, de får med seg liten skyllebøtte mot påtalemyndigheten på kjøpet. De tiltalte var henholdsvis daglig leder og styreleder i Indigo Finans. Selskapet ble kjent for å ha overtalt formuende eldre mennesker til å investere i risikable eiendomsprosjekter, og tiltalen gikk på grovt bedrageri overfor disse.

    Tingrettsdommer Rikke Lassen skriver at det kan reises spørsmål ved om politiet har etterforsket saken på en objektiv måte. Grunnlaget for denne uttalelsen er at fravær av dokumentasjon for forhold de tiltalte har forklart seg om, ifølge tingretten har  vært «mistenkeliggjort av påtalemyndigheten». Når retten eller forsvarerne så har bedt påtale gjøre søk på konkrete ord i de enorme databeslagene, så har man plutselig funnet dokumentasjonen likevel, fremkommer det i dommen.

    Retten skriver også at det «ikke er fremlagt noe dokumentbevis, eller vært ført noe vitne, som konkret indikerer at noen av de tiltalte i samtid visste eller forsto at det foregikk ulovlig virksomhet».

    Forsvarer Frode Sulland sier til Dagens Næringsliv at hans klient er svært lettet.

    – Det har vært en omfattende sak å måtte gjennomgå for å komme frem hit. Og han håper nå at han er ferdig med saken, sier Sulland, som forsvarte den tidligere daglige lederen sammen med Henriette Willix.

    Styrelederen ble på sin side forsvart av Marius O. Dietrichson og Lars Mathias Enger.

  • (Foto: Terje Pedersen/NTB)

    Vollen-drapet gjenåpnes – kan ha blitt uriktig dømt som tilregnelig

    En ny psykiatrisk vurdering slår fast at 15-åringen som drepte Anna Kristin Gillebo Backlund i 2014 uriktig ble vurdert som tilregnelig da hun ble dømt.

    (NTB): Gjenopptakelseskommisjonen har bestemt gjenåpning av saken der en 15 år gammel jente ble dømt til forvaring for drapet på Anna Kristin Gillebo Backlund i 2014.

    – Grunnlaget for avgjørelsen er at det foreligger en ny rettspsykiatrisk erklæring, som gir en rimelig mulighet for at domfelte kunne ha blitt frifunnet, dersom den hadde vært kjent for retten da saken ble pådømt, skriver kommisjonen i en pressemelding torsdag.

    Dømt til forvaring

    Det var faglig uenighet om den psykiatriske diagnosen for jenta, som bare var 15 år da drapet på barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Vollen, skjedde i oktober 2014. Mens fagpersonell ved Sandviken sykehus mente hun led av schizofreni, kom de rettspsykiatrisk sakkyndige til at hun led av en personforstyrrelse, en konklusjon som fikk støtte i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK).

    Det endte med at Borgarting lagmannsrett i 2016 dømte jenta som tilregnelig og til forvaring i inntil ni år.

    Formelt har domfelte, som i ettertid har skiftet kjønn og i dag omtales som en mann, vært fengslet siden dommen ble avsagt i 2016. I realiteten har han helt siden pågripelsen vært innlagt på psykiatrisk sykehus.

    Feil diagnose

    I forbindelse med at minstetiden på seks år av forvaringsdommen nærmet seg, tok andre sakkyndige i vår en ny psykiatrisk vurdering av den nå 22 år gamle domfelte. De slår fast at den domfelte lider av kronisk paranoid schizofreni og har blitt feildiagnostisert og feilbehandlet helt siden 11-årsalderen og dermed også på gjerningstidspunktet for drapet i 2014.

    Den nye rettspsykiatriske erklæringen fra 4. april i år er skrevet av spesialist i psykiatri Kjersti Anne Lyngstad og spesialist i psykiatri Synne Sørheim og har fått støtte fra DRK.

    Etter at erklæringen forelå begjærte både den dømtes advokat og påtalemyndigheten ved Riksadvokaten at saken skulle gjenopptas.

  • (Foto: Carina Johansen/NTB)

    Tilsynsrådet med kraftig kritikk mot Per Danielsens omstridte bruk av medhjelper

    Gjennom bruken av en avskiltet advokat som underleverendør, mener Tilsynsrådet at Per Danielsen aktivt har medvirket til omgåelse av bevillingsnemndas suspensjonsvedtak.

    (RETT24): Det fremkommer i begrunnelsen for Tilsynsrådets vedtak om å be bevillingsnemnda trekke Danielsens bevilling tilbake.

    Fakturakontroversen kom for en dag i forbindelse med Høyesteretts behandling av et salærkrav mot Danielsen i høst. Under saken ble det klart at omkring en tredel av de fakturerte timene, á kroner 3600, ikke var gjort av Danielsen personlig, men av en kollega uten bevilling. Underleverandøren hadde fakturert Danielsen 1440 kroner pr time for dette arbeidet.

    Danielsen fremholder at dette er et normalt utslag av såkalt blended rate. Tilsynsrådets styre er ikke enig, og kaller praksisen sterkt kritikkverdig. Styret mener det er grunn til å tro at mange av Danielsens klienter, over flere år, har betalt fakturaer i den tro at det er Danielsen som har utført arbeidet. Styret mener det er sannsynlig at medhjelperens timer er blitt viderefakturert, bare til en høyere pris.

    Dette avviser Danielsen. I vår forklarte han til Rett24 de aktuelle timene «er del av og bakt inn i mitt arbeide i timeføringen som jeg har satt sammen og har ansvaret for faktureringen av, til avtalt pris».

    – Vi har hatt bokettersyn fra Tilsynsrådet før, rundt 2007-2008, slik alle får. Da slo vi vedtaket tilbake i retten, og er om nødvendig innstilt på å gjøre det samme nå, uttalte Danielsen etter offentliggjøringen av Tilsynsrådets vedtak onsdag.

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    Mot løsning i advokatkonflikten

    Etter onsdagens siste meklingsmøte er det lagt frem et forslag til løsning, opplyser Advokatforeningen.

    (RETT24): Ifølge foreningen er det lagt frem en skisse til løsning, som nå må forankres hos begge parter.

    - Vi er glade for at vi er kommet så langt i prosessen, og vi vil gi nærmere informasjon så snart vi har fått avklart om dette er en løsning som begge parter kan enes om, sier Jon Wessel-Aas i en e-post.

    Foreningen opplyser foreløpig ikke noe om innholdet i skissen. 

  • (Foto: ECHR)

    Midlertidig forføyning fra EMD stanset britisk asylsøkerfly

    Den britiske regjeringens omstridte plan om å overføre behandling av asylsøknader til Rwanda, ble stoppet i tolvte time av en hastebeslutning i Strasbourg.

    (RETT24): Et chartret Boeing 767 sto klart til å ta av fra en militærbase i England tirsdag kveld, da avgjørelsen fra Menneskerettsdomstolen tikket inn. Dermed ble det ingen flight, i denne omgang i hvert fall.

    I den midlertidige forføyningen skriver EMD at den legger vekt på at FNs høykommissær for flyktninger har uttrykt bekymring for asylsøkernes tilgang til «fair and efficient procedures for the determination of refugee status». Retten legger også vekt på at Rwanda ikke er tilknyttet EMK, og at de derfor risikerer en behandling som ikke oppfyller konvensjonskravene.

    Opprinnelig skulle 130 asylsøkere sendes ut med det første flyet. Antallet ble senere redusert til sju.

    – Det er veldig overraskende at Den europeiske menneskerettsdomstolen har grepet inn til tross for tidligere suksess i våre innenlandske domstoler, sier den britiske innenriksministeren Priti Patel, ifølge NTB.

    – Vi vil ikke la oss avskrekke fra å gjøre det rette og gjennomføre planene for å kontrollere vårt lands grenser. Våre jurister ser over alle avgjørelser som er tatt i forbindelse med denne flygingen, og forberedelsene på den neste flygingen begynner nå, heter det i en uttalelse.

  • (Foto: Scanpix)

    Sivilombudet dropper Facebook og Instagram av personvernhensyn

    Sivilombudet fjerner sine profiler på Facebook og Instagram av frykt for at plattformene er personvernmessig problematiske.

    (RETT24): Bakgrunnen for beslutningen er Datatilsynets rapport om Facebooks behandling av personopplysninger, skriver ombudet i en pressemelding.

    –Vi har et behandlingsansvar for våre profiler på Facebook og Instagram. Vi har vurdert det slik at det er vanskelig for oss å ivareta behandlingsansvaret i tråd med personvernforordningen slik situasjonen er nå, uttaler sivilombud Hanne Harlem.

    Hun mener det fir tiden ikke er nok kunnskap tilgjengelig om hvordan Facebook behandler følgernes data.

    – Ved å være til stede på disse plattformene risikerer vi å miste kontrollen over hvordan personopplysninger om følgere av våre sider behandles, og det er en risiko vi ikke ønsker å ta, uttaler Harlem.

    Ombudet vil fortsatt Twitter og LinkedIn

  • (Foto: Jil Yngland/NTB)

    Fikk betinget fengsel og 50.000 i bot for fyllekjøring på elsparkesykkkel

    Undersøkelser gjort av Statens vegvesen viste at sparkesykkelen hadde en toppfart på over 50 kilometer i timen, og derfor skal regnes som motorvogn.

    (RETT24): En sen sommernatt i fjor observerte politiet i Larvik to personer kjørende på én sparkesykkel. En pusteprøve viste at de begge hadde 0,4 i promille, og nærmere undersøkelser av sparkesykkelen viste at den hadde langt mer kraft enn normalt.

    Etter kjøretøyforskriften blir sparkesykkelen til en motorvogn om den har toppfart på over 20 kilometer i timen. Dermed ble de to mennene tiltalt for å føre motorvogn i beruset tilstand.

    I retten anførte begge at de ikke visste at sparkesykkelen hadde så høy toppfart. Det blir eieren av sparkesykkelen, som sto bakerst, ikke hørt med. Retten finner det helt usannsynlig at han, etter å ha hatt sparkesykkelen i et år, ikke var klar over at det på styret var en knapp som ga ekstra fart. Kameraten, derimot, som faktisk førte sparkesykkelen, slipper unna. Retten finner det ikke bevist at han var klar over hvor mye kraft det var i kjøretøyet.

    Konsekvensen for den domfelte ble 50.000 kroner i bot, inndragning av førerkort i 11 måneder og 18 dager betinget fengsel, ifølge dommen fra Vestfold tingrett.

  • (Foto: European Commission)

    EU truer med rettslige skritt etter britisk lovforslag

    Det er risiko for handelskrig mellom Storbritannia og EU etter at den britiske regjeringen har lagt fram et lovforslag som overstyrer Nord-Irland-protokollen.

    (NTB): Utenriksminister Liz Truss kaller lovforslaget for en fornuftig og praktisk løsning på problemene som Nord-Irland står overfor. Hun sier også at det ikke bryter internasjonale lover, mens EU mener at forslaget er et klart brudd på den avtalen som allerede er inngått.

    – Det er med stor bekymring at vi registrerer dagens beslutning fra den britiske regjeringen, sier EU-kommissær Maros Sefcovic. Han understreker at EU ikke vil reforhandle brexitavtalen, og at Brussel nå vurderer å ta rettslige skritt mot Storbritannia hvis lovforslaget blir vedtatt av Parlamentet.

    Han sier også at EU-kommisjonen snart vil legge fram sin modell for en mer fleksibel implementering av Nord-Irland-protokollen.

    Nord-Irland protokollen ble framforhandlet av EU og Storbritannia som en del av brexitavtalen og skulle hindre en hard grense mellom den britiske provinsen Nord-Irland og EU-landet Irland. Nå vil regjeringen i London på egen hånd endre den inngåtte avtalen.

    Forslaget legger opp til at Storbritannia oppretter en «grønn kanal» slik at en del varer kan sendes til Nord-Irland uten at de blir tolldeklarert overfor EU. Samtidig skal det opprettes en «rød kanal» for varer som er ment å sendes videre til EU-markedet, og som da må tolldeklareres. Dette er stikk i strid med avtalen som statsminister Boris Johnson inngikk med EU for mindre enn to år siden.

  • (Foto: Berit Roald/NTB)

    Høyesterett: Morselskap ansvarlig for datterselskapets sakskostnader

    En dom Høyesterett avsa før helgen drøfter vilkårene for at en tredjepart skal kunne holdes ansvarlig for idømte sakskostnader i en rettssak.

    (RETT24): Bakgrunnen var en patentstrid i laksenæringen, der to datterselskaper var dømt til å betale mer enn sju millioner kroner i sakskostnader. Selskapene gikk konkurs uten å betale. Et sentralt poeng er at selskapene og morselskapet hadde samme daglig leder og enestyre.

    Høyesterett mener at daglig leder, gjennom kort tid før tvisten å overføre patentet fra et godt kapitalisert morselskap til et økonomisk vaklevorent datterselskap, forsettlig utsatte motparten i patentsaken for en åpenbar tapsrisiko.

    Dommen finner du her.

  • (Foto: NTB)

    NAV: – Vi tar kritikken fra Sivilombudet på største alvor

    Sivilombudet konkluderte sist uke med at NAV i minst fire år har feilpraktisert vilkåret for omgjøring av vedtak.

    Departementet instruerte i 2017 NAV om å senke terskelen for å få et vedtak omgjort. Likevel fulgte ikke ledelsen i NAV opp at etaten gikk over til å bruke den nye og mindre strenge regelen riktig. Dermed fortsatte deler av NAV å praktisere den gamle og for strenge vurderingen frem til januar 2022, het det i uttalelsen fra Sivilombudet.

    Til Aftenposten vil NAV ikke svare detaljert rundt hva de mener er skjedd, ut over at de vil svare Sivilombudet innen fristen den 31. august.

    – Vi tar kritikken fra Sivilombudet på største alvor. Vi vil nå gå grundig gjennom uttalelsen for å se hvordan denne skal følges opp og hvilke konsekvenser den vil ha for vår saksbehandling, sier ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli i Arbeids- og velferdsdirektoratet til avisen.