• (Foto: Scanpix)

    Stendi anker dom om arbeidstakerbegrepet til Høyesterett

    Omsorgsselskapet Stendi anker dommen fra Borgarting lagmannsrett, hvor 22 omsorgsarbeidere fikk tilkjent over 24 millioner kroner i etterbetaling.

    Selskapet, som tidligere het Aleris Ungplan & BOI, har anket til Høyesterett etter dommen i Borgarting lagmannsrett i slutten av juni.

    Lagmannsretten ga 22 omsorgsarbeidere i Stendi medhold i at de hele tiden har vært arbeidstakere, til tross for at de har blitt behandlet som oppdragstakere eller selvstendig næringsdrivende. Stendi ble videre dømt til å betale omsorgsarbeiderne om lag 24,1 millioner kroner pluss betydelige forsinkelsesrenter og til å betale sakskostnader på rundt 17,5 millioner kroner.

    De anker dommen som gjelder etterbetalingskravene om lønn og feriepenger som flertallet i lagmannsretten tilkjente saksøkerne.

    – Vi mener blant annet et etteroppgjør må baseres på de vilkår som den enkelte ankemotpart ville hatt som ansatt i Stendi og hvor det høyere konsulenthonoraret som er utbetalt for de samme timene må tas hensyn til ved beregningen av slik krav, sier advokat Eirik Edvardsen i Sands på vegne av Stendi om ankeavgjørelsen.

    (©NTB)

  • Andre notiser

  • (Foto: Ali Zare/NTB)

    VG dømt for urettmessig bruk av TV-bilder

    VG TVs bruk av Bundesliga-bilder fra Viasat gikk ut over sitatretten i åndsverkloven, konkluderer Oslo tingrett.

    Viasat er et TV-selskap som satser tungt på sportsbegivenheter. Frem til 2019 hadde VG TV en avtale om at avisen kunne bruke bilder fra Viasat mot et årlig vederlag. Da avtalen ikke ble fornyet, gikk VG TV over til å bruke korte snutter fra utvalgte begivenheter, under henvisning til den generelle sitatretten.

    Dommen ble først omtalt i Medier24.

    Dette har Viasats morselskap NENT motsatt seg, og nå er VG TV dømt til å betale erstatning og vederlag for billedbruken. Saksøker la kun ned påstand om fastsettelsesdom, så retten har ikke utmålt noe beløp.

    Tingretten mener de aktuelle idrettsarrangementene, som gjaldt en MMA-kamp, to bundesligakamper og et Formel 1-løp, ikke hadde bred nok interesse til å oppfylle åndsverkslovens bestemmelse om at den siterte informasjonen må være «av stor interesse for allmennheten».

    Tingretten utelukker ikke at Bundesliga kan ha stor allmenn interesse, men mener kampen da burde inneholde for eksempel et hat trick fra Erling Braut Haaland:

    «Erling Braut Haalands debut for Bundesliga-klubben Borussia Dortmund kan tjene som et eksempel på det ovennevnte. Som utgangspunkt må det antas at kampen – der Haaland startet på benken – ikke var av stor nok interesse til å begrunne bruk av nyhetsretten. Etter rettens syn må det likevel legges til grunn at kampen fikk stor interesse for allmennheten da Haaland scoret tre mål etter å ha blitt byttet inn i kampens annen omgang.»

    NENT tilkjennes sakskostnader, men beløpet kuttes fra 2 til 1,5 millioner.

  • (Foto: Pexels)

    Sju advokatfirmaer skal dele offentlig kontrakt verdt 24 millioner

    Kunnskapsdepartementet utlyste tidligere i år kontrakter på juridisk rådgivning for inntil 24 millioner over fire år.

    Anskaffelsesprosessen ble håndtert av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit). Totalt 11 selskaper levert tilbud på oppdraget, og Unit har nå inngått kontrakt med sju av dem. Disse er

    • Kluge
    • Sands
    • Simonsen Vogt Wiig
    • SBDL
    • Kluge
    • Vaar Advokat
    • PwC

    I tildelingskriteriene var kvalitet vektet 80 prosent og pris 20 prosent. Formålet med anskaffelsen er å sikre juridiske tjenester på de fleste rettsområder, på vegne av en lang rekke virksomheter organisert under Kunnskapsdepartementet, inkludert blant annet Nokut, Forskingsrådet, IMDI og Lånekassen.

    Hele tildelingen finner du her.

  • Wiersholm fikk millionkontrakt om varslingssak i Telemark

    Vestfold og Telemark fylkeskommune har gått til direkte anskaffelse av advokatbistand for inntil 1,5 millioner kroner, for å håndtere en svært omfattende varslingssak mot ledelsen i virksomheten.

    Hovedverneombudet i Vestfold og Telemark fylkeskommune informerte i sommer, ifølge Østlands-Posten, om at hun «ville varsle om uforsvarlig arbeidsmiljø, uetisk lederskap, manipulasjon, myndighetsmisbruk og brudd på personopplysningssikkerheten.

    I en kunngjøring på Doffin skriver fylkeskommunen at situasjonen er av en slik art det det etter deres syn er grunnlag for å benytte unntaksbestemmelsen om direkte anskaffelse.

    «Det legges til grunn at varselet gjelder svært alvorlige forhold som kan innebære brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven i forhold til uforsvarlig arbeidsmiljø, manglende inkludering av vernetjenesten og brudd på etiske retningslinjer mv. Dersom en granskning ved juridisk bistand avdekker at det er grunnlag for de alvorlige påstandene fra Fylkeshovedverneombudet, vil dette mest sannsynlig måtte få en konsekvens for de ansvarlige», heter det i kunngjøringen.

    Fristen for å påklage direkteanskaffelsen er satt til 24. september.

  • bygning

    (Foto: Scanpix)

    Politimann dømt til fengsel for å ha hatt sex med sårbare kvinner

    En betrodd politimann i Vestfold er dømt til to år og tre måneders fengsel for å ha utnyttet stillingen sin til å skaffe seg sex med tre kvinner.

    Det skriver TV 2 og NRK.

    Vestfold tingrett mener det er skjerpende at mannen har utnyttet sin posisjon over lengre tid, og overfor tre ulike kvinner, skriver TV 2.

    Politimannen ble onsdag dømt for samtlige punkter i tiltalen.

    Kvinnen som er fornærmet i det alvorligste tiltalepunktet, var enten fornærmet, vitne, siktet, mistenkt eller domfelt i en rekke ulike saker som tiltalte etterforsket. Den seksuelle omgangen skal ha foregått gjentatte ganger i perioden 2015 til 2019 – parallelt med at hun ga tiltalte opplysninger om det lokale narkotikamiljøet.

    Politimannen jobbet også med saker der de to andre kvinnene var involvert.

    Politimannen benekter å ha hatt seksuell omgang med noen av de fornærmede, men har erkjent å ha oppbevart våpen og ammunisjon, som han også var tiltalt for.

    Spesialenheten for politisaker la ned påstand om to års fengsel for politimannen, men tingretten kom fram til at han skulle dømmes til to år og tre måneders fengsel. I tillegg må mannen ut med 300.000 kroner i erstatning til de tre kvinnene.

    Politimannen anket dommen umiddelbart etter at den var forkynt onsdag.

    (©NTB)

  • (Foto: Jil Yngland /NTB)

    Schibsted saksøker Konkurransetilsynet etter kjøpsnekt

    Schibsted opplyser at de vil saksøke Konkurransetilsynet i et siste forsøk på å beholde Nettbil som ble kjøpt opp i fjor.

    Søksmålet er siste forsøk for Schibsted til å beholde Nettbil etter at konkurransemyndighetene har sagt at oppkjøpet gir Schibsted for stor markedsmakt.

    – I denne saken mener Schibsted at avgjørelsen fra konkurransemyndighetene er gal. Oppkjøpet av Nettbil skulle vært godkjent, sier kommunikasjonsdirektør Atle Lessum til Bilnytt.

    I mai ga Konkurranseklagenemnda Konkurransetilsynet medhold i vedtaket som innebærer at Schibsted må selge sine aksjer i Nettbil til en uavhengig og egnet kjøper, godkjent av Konkurransetilsynet.

    Avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet sier til nettstedet Bilnytt at søksmålet fra Schibsted er i tråd med reglene for å klage.

    Det var i juni i fjor at meldingen kom om at Schibsted ville overta Nettbil, som er en nettbasert auksjonsløsning for bruktbiler som selges fra privatpersoner til bilforhandlere.

    (©NTB)

  • (Foto: Fredrik Hagen/NTB)

    Danmark felt i EMD for å utvise straffedømt til Somalia

    Menneskerettsdomstolen mener det var uforholdsmessig av Danmark å utvise på livstid en somalisk statsborger som var dømt for gjentatte lovbrudd.

    Mannen kom til Danmark da han var fire, og er nå 28 år gammel. Rullebladet inkluderer blant annet ran og tyveri, og den siste straffedommen gjaldt besittelse av en fulladet 9 mm pistol og narkotika.

    Til tross for at mannen har hele sin familie i Danmark, kom danske myndigheter til at mannen skulle utvises fra Danmark for alltid. Det mener EMD var for strengt. Retten fremhever at de groveste forbrytelsene ble begått da han var mindreårig, og at han ikke tidligere er blitt gitt noen advarsel om utvisning. Rette skriver videre:

    «This observation should also be seen in the light that the applicant arrived in Denmark at a very young age and had lawfully resided there for approximately twenty years. He thus had very strong ties with Denmark, whereas his ties with Somalia were virtually non-existing.»

    EMD kommer etter en konkret vurdering til at utvisningen var en uforholdsmessig krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8.

    Se dommen her

  • (Foto: Lise Åserud/NTB)

    Overraskende lav valgdeltakelse mener forskere

    Etter en valgdeltakelse på 76,5 prosent er valgforskere skuffet og overrasket. De forventet at flere ville stemme siden kommunene la så godt til rette for det.

    Årets valgdeltakelse er 1,7 prosentpoeng under valgene i 2013 og 2017, da 78,2 prosent møtte opp i valglokalene, men omtrent på nivå med valget i 2009.

    – Det var litt overraskende at ikke flere stemte når tilretteleggingen var så god. Mange benyttet seg av muligheten til å forhåndsstemme, men vi har sett før at høy deltakelse der ikke nødvendigvis betyr at det blir høy valgdeltakelse generelt, sier forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (IFS) til NTB.

    Han leder Stortingsvalgundersøkelsen 2019–2021. ISF har siden 1957 ledet Det norske valgforskningsprogrammet, som blant annet ser på politisk representasjon og deltakelse, velgeratferd og valgordninger, alt for å forstå den politiske utviklingen i Norge.

    Mobilisering uteble

    Bergh ble også litt overrasket over at oppslutningen om partiene med miljøprofil ikke var større.

    – For to år siden så vi at miljøpartiene gjorde det spesielt bra blant unge. Den typen mobilisering ser ut til å ha uteblitt i år, sier Bergh.

    Valgforsker Bernt Aardal sier at de for noen måneder siden var veldig bekymret for at situasjonen med covid skulle redusere deltakelsen, men så snudde forventningene seg, da så mange stemte på forhånd.

    – Det kom også meningsmålinger som pekte i retning av høy deltakelse, så på mange måter er dette veldig skuffende, sier Aardal.

    (©NTB)

  • (Foto: Beate Oma Dahle/NTB)

    Solberg lover overgang til ny regjering i ordnede former

    Norges avtroppende statsminister Erna Solberg sier at hun blir sittende til statsbudsjettet er lagt fram.

    – Overgangen vil foregå i ordnede former, sa Erna Solberg (H) til NTB på vei inn på Stortinget til partilederdebatt mandag kveld.

    Hun mener at framleggingen av neste års statsbudsjett 13. oktober er et naturlig tidspunkt for at en ny regjering tar over.

    – Det er på det tidspunktet vi legger fram statsbudsjettet at det er naturlig å få et skifte hvis de er ferdige med forhandlingene og klare til å overta. Det er jo alltid de som forhandler som må avklare dette, sa Solberg.

    (©NTB)

  • (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

    Likestillingsombudet: – Ulovlig med kjønnsstyrte frisørpriser

    Praksisen med herre- og dameklipp er ulovlig, fastslår Likestillings- og diskrimineringsombudet.

    Ombudet mottar flere henvendelser årlig, fra personer som må betale for kvinneklipp, til tross for at de har kort hår.

    – Dessverre er det fremdeles mange frisører som har kjønnsdelte priser, sier rådgiver Shorish Azari i Likestillings- og diskrimineringsombudet til NRK.

    Han henviser til paragraf 6 av Diskrimineringsloven, som sier at det er forbudt å diskriminere på bakgrunn av blant annet kjønn.

    – I utgangspunktet er praksisen med herre- og dameklipp ikke lovlig, sier Azari.

    (©NTB)

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    18,4 millioner i sakskostnader etter erstatningssøksmål

    Det britiske finansforetaket Investec Bank vant delvis frem med anken mot meglerhuset Pareto, og tilkjennes mer enn 64 millioner kroner i erstatning. Bakgrunnen er at Investec mener Pareto tilbakeholdt kritisk informasjon i forbindelse med et låneopptak.

    Erstatningsbeløpet er imidlertid langt lavere enn påstanden, som lød på over 31,5 millioner dollar, med forsinkelsesrente fra 2018. Samlet gir dette en sum på rundt 350 millioner kroner.

    Investec saksøkte dessuten flere involverte parter, som frifinnes. Samlet, for to instanser, må Investec ut med sakskostnader på 18,4 millioner kroner til de frikjente partene. Ankeforhandlingen gikk over 16 rettsdager i Borgarting før sommeren.

    Investec har i saken vært representert av Hans Ingvald Stensholdt fra Kluge, med rettslige medhjelpere.

    De saksøkte har vært representert av Magnus Hellesylt fra Wiersholm og Henrik Hagberg fra Thommessen, begge med rettslige medhjelpere.

  • (Foto: Ragne B. Lysaker, Sp)

    Sp, Ap og SV vil gjenopprette rettskretsene

    Med en rødgrønn trio i regjering går det mot reversering av domstolsreformen, lover Jenny Klinge i Senterpartiet.

    Klinge, som i tolv år har representert Senterpartiet i justiskomiteen på Stortinget, sier til Klassekampen at om de kommer i regjering, vil de sette en strek over domstolsreformen som ble vedtatt før jul i fjor.

    Reformen trådte i kraft 1. mai i år. Antall tingretter ble redusert fra 60 til 23, og antallet jordskifteretter fra 34 til 19.

    – Vi skal gjenåpne alle domstolene. Sp er helt tydelig på det. Absolutt alle, sier hun.

    Da Stortinget i fjor vedtok å legge ned 37 tingretter og 15 jordskifteretter, stemte opposisjonen imot.

    – Så snart vi kommer i regjering skal vi gå i gang med det. Allerede før årsskiftet, kanskje også tidligere i høst skal de gjenåpnes, sier hun.

    Også Ap vil ha tilbake de tidligere domstolene, sier justispolitisk talsperson Lene Vågslid. Det samme bekrefter SVs Freddy André Øvstegård overfor Klassekampen.

    (©NTB)

  • (Foto: LEHTIKUVA/Vesa Moilanen)

    Britisk saksøker slapp å stille Brexit-sikkerhet for sakskostnader

    Internt i EØS kan du ikke pålegges å stille sikkerhet for sakskostnader når du tar ut søksmål. Men for personer bosatt i England er det nye tider.

    En britiske statsborgeren, som er bosatt i Storbritannia, har saksøkt sin norske arbeidsgiver for ugyldig oppsigelse. Dermed oppsto spørsmålet om sikkerhet for sakskostnader. Siden nyttår er Storbritannia ikke lenger del i EØS-avtalen, og dermed skal de likestilles med alle andre såkalte tredjeland. Det vil si at du ikke får reise sak for norske domstoler før du kan garantere at du kan betale regningen, om du skulle ende med den.

    I en avgjørelse Gulating nylig avsa, viste oljeindustribedriften til at Brexit-var gjennomført, og at saksøkeren derfor måtte stille sikkerhet. Etter en lengre drøftelse kommer imidlertid lagmannsretten til at det bør være datoen for stevningen som er skjæringspunktet.

    I dette tilfellet var stevningen levert 11. desember, 20 dager før Brexit. Briten var derfor omfattet av EØS-unntaket, skriver lagmannsretten.

    Se kjennelsen her

  • (Foto: Arkiv)

    To års fengsel for grovt bedrageri av vrakpant på båter

    En mann i 50-årene er i Romerike og Glåmdal tingrett dømt til to års ubetinget fengsel for millionbedrageri av en offentlig miljøtilskuddsordning.

    Mannen er dømt for å ha fullbyrdet grovt bedrageri av 2.870.000 kroner og forsøk på grovt bedrageri av ytterligere 540.000 kroner. Ordningen var for tilskudd til behandling av kasserte fritidsbåter. Mannen er også dømt til å betale tilbake pengene til Miljødirektoratet.

    – Dommen sender et signal om at bedrageri av offentlige miljøtilskuddsordninger straffes strengt. Når man bedrar en slik ordning, stjeler man fra fellesskapets midler og man misbruker den tilliten som ligger i ordningen. Dette skader igjen de gode formålene som ordningene skal ivareta, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i en pressemelding.

    Den aktuelle ordningen ble opprettet i 2017, og Miljødirektoratet betaler et beløp per kilo kassert båt som leveres inn. Bedrageriet skjedde ved at det ble rapportert inn høyere vekt enn det som var tilfelle. Direktoratet anmeldte forholdet i september i fjor.

    To års fengsel inkluderer rundt 20 prosent i tilståelsesrabatt.

    (©NTB)

  • (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

    15 ilagt koronabot etter fest i Bergen

    15 personer i 20-årsalderen er alle bøtelagt med 10.000 kroner for å ha brutt den lokale koronaforskriften under en fest i Bergen i mai.

    Det var natt til 9. mai i år at politiet i Bergen aksjonerte mot en fest i sentrum av byen. Inne i en leilighet talte politiet 15 personer da de ankom.

    Politiet opplyser nå at påtalemyndigheten har ilagt alle de 15 deltakerne på festen en bot på 10.000 kroner for brudd på den lokale smittevernforskriften som var gjeldende i Bergen da festen fant sted.

    – Det var blant annet ikke tillatt å arrangere eller delta på private sammenkomster i private hjem med flere enn to personer til stede utover egne husstandsmedlemmer. Husstander som besto av to eller færre personer, kunne ta imot mer enn to personer dersom de besøkende tilhørte samme husstand, men likevel slik at det maksimalt var ti personer til stede, skriver Vest politidistrikt i en pressemelding onsdag.

    (©NTB)

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    LO og NHO uenige om reform i Arbeidsretten

    LO var sterkt uenig at det i det hele tatt skulle oppnevnes en ekspertgruppe til å vurdere administrasjonen av Arbeidsretten, og er heller ikke enig med forslaget som ble levert.

    Regjeringen besluttet i fjor sommer å oppnevne et ekspertutvalg for å utrede administrative forhold ved Arbeidsretten. Dette var en utredning NHO hadde presset på for å få iverksatt, men som LO slett ikke ønsket.

    Les: – Dette er noe NHO og regjeringen egenhendig beslutter

    Rapporten ble levert i april, og der ble det blant annet foreslått at det skulle oppnevnes et eget innstillingsorgan for dommere i Arbeidsretten, etter mønster fra de ordinære domstolene. NHO er fornøyd med dette, og skriver i høringsrunden at forslaget «balanserer godt hensynet til en forsvarlig og tillitsvekkende utnevningsprosess og Arbeidsrettens særpreg».

    LO, derimot, mener dagens ordning fungerer godt, og at det ikke er fremkommet forhold som gir grunn til å endre prosessen med innstilling og oppnevning av dommere.

    «Det er viktig at dagens ordning videreføres, blant annet for å sikre at fagdommerne som innstilles har den nødvendige tillit hos organisasjonene», heter det i LOs høringsuttalelse.

    Hele forslaget og alle høringsuttalelsene finner du her.