NOU 2020 14 «Til barnets beste» ble presentert i starten av desember i fjor. Utvalget går ikke inn for delt fast bosted, omtaler ikke foreldrefiendtliggjøring, og ønsker ikke å ta i bruk tvangsmidler mot samværssabotasje.

Et flertall utvalgsmedlemmer hevder at de tar utgangspunkt i oppdatert forskning. Ett av medlemmene bemerker at det mangler referanser til viktig nyere forskning, som støtter at barns helse og velferd er tjent med mest mulig gjensidig omsorg fra foreldrene. Flertallet hevder at denne forskningen ikke dokumenterer årsakssammenhenger. Hadde de systematisk tatt for seg forskningen fra de siste 20 år, ville de sett at dette er feil. I stedet har de valgt å legge vekt på noen få gamle og internasjonalt sterkt kritiserte studier.

Utvalget refererer også til at det ikke finnes forskning som viser at delt fast bosted er godt for alle barn. De bør vite at all forskning dreier seg om hva som er gunstig i gjennomsnitt for grupper av mennesker i sammenlikning med andre.

Delt omsorgsansvar og botid bedrer barnas utsikter

Det foreligger en rekke oppfølgingsstudier som viser sannsynlige årsakssammenhenger mellom bostedsform og gjensidig foreldreomsorg på den ene siden og mindre adferdsproblemer, lavere ungdomskriminalitet, bedre selvopplevd helse, bedre følelsesmessig regulering og mindre helserisikoatferd. Én av studiene er en norsk studie, som har fulgt ungdom fra 13 til 30 års alder. Studien er ikke referert av utvalget.

Det foreligger også en rekke enkeltstudier og oppsummeringsstudier, som for eksempel det omfattende Elvis-prosjektet i Sverige, en amerikansk konsensusrapport av 110 ledende fagfolk og forskere ført i pennen av Richard Warshak, og ikke minst de oppsummerings- og enkeltstudier de siste 20 årene som kommer fra William V. Fabricius ved Arizona State University. Disse studiene støtter en sannsynlig årsakssammenheng og viser tydelig at barns tilknytningstrygghet til begge foreldre er avhengig av tiden de er sammen, og at tid med far inntil 50/50 ikke går ut over tilknytningen til mor. Selv i familier med konflikt er dette gyldig.

NOUen har et sterkt fokus på å håndtere konflikter gjennom rettslige «barnets beste» vurderinger. I utredningen er det ikke redegjort for forskningen knyttet til hvilke typer konflikter som er skadelige for barn. Forskningen er rimelig entydig på at konflikter rundt separasjon er vanlige, og lite skadelige. Barn mestrer foreldrekonflikter godt når de ikke blir trukket inn i konfliktene og får bevart en god relasjon med begge foreldrene sine.

Taushet om foreldrefiendtliggjøring

I en stor samlestudie fra Nederland har de analysert hvilke bakenforliggende faktorer som kan forklare hvordan konflikter påvirker barn negativt. En vesentlig årsaksfaktor var når foreldre utøvde emosjonell kontroll mot barna, og gjorde dem til omsorgs-ytere og betrodde i kampen mot den andre forelderen. I familieterapien brukes begrepene rolleforveksling eller rollediffusjon om slik omsorgssvikt. Det er dette som er kjerneelementet i fenomenet foreldrefiendtliggjøring, en form for vold og omsorgssvikt som utvalget ikke finner det verdt å nevne.

Svake tiltak mot samværssabotasje

Dersom en har som intensjon å gjøre «barnets beste» vurderinger i rettslig sammenheng, er det nødvendig å beskytte barnet mot alle typer vold, også emosjonell vold. BUF-etat har i sin nye veileder om Samværsvegring et eget kapittel om dette under tittelen «barnet blir bærer av en forelders uforsonlighet».

Utvalget omtaler samværssabotasje som en skadelig faktor som skader barns helse og velferd. Vi er enige med utvalget i at samfunnet har plikt til å beskytte barn mot slik sabotasje. Utvalget vil ikke bruke tvangsmidler mot foreldre som regisserer sabotasje, men vil opprettholde dagbøter. De fremholder at å hente barnet med tvang til samvær vil være en for inngripende handling mot sårbare barn. I stedet vil de styrke familievernstjenesten, for å tilby terapi der foreldrene ikke kan samarbeide om samværet.

I internasjonal litteratur om dette temaet, er det begrenset tiltro til at terapi alene kan få bukt med samværssabotasje. Terapi brukes i kombinasjon med tvang, som oftest innebærer dette at barnet holdes isolert fra en fremmedgjørende og saboterende forelder i en periode. Hovedelementet i behandlingen er at barnet får gjenetablert trygg omsorg med den fremmedgjorte forelderen. Slike tiltak er etterlyst av Den europeiske menneskerettsdomstol i en aktuell sak, der en far fremmedgjorde mor og saboterte samvær med deres datter.

Delt fast bosted er en ansvarsreform

NOU 202014 har noen gode forslag til forbedringer av barneloven, men også viktige mangler som truer barnets beste. Det er viktig å være klar over at delt fast bosted er en ansvarsreform der likestilte foreldre blir enige om hvordan den daglige omsorgen deles.

Vi vil anbefale delt fast bosted som norm slik det praktiseres i Belgia, der familieretten først skal vurdere delt bosted der det er uenighet mellom foreldre. Bevissthet om og tiltak mot foreldrefiendtliggjøring og adekvate midler mot foreldre som saboterer samvær er også nødvendig.

Det vil også tilfredsstille kravene Norge er pålagt om å respektere menneskerettene, og barns rett til omsorg fra begge foreldre.

Høringsfristen på forslaget til ny barnelov er 1. mai