Fredag kom Frostating lagmannsrett til en oppsiktsvekkende konklusjon, da retten besluttet å se bort fra den rådgivende uttalelsen den hadde bedt om fra EFTA-domstolen.

Tapende part i saken har ennå ikke tatt stilling til ankespørsmålet, opplyser advokat Anders Thue. Han representerer oppdragsgiver i den aktuelle anbudssaken.

Professor i EØS-rett ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen sier han antar saken vil bli brakt videre til Høyesterett.

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

– Kontroversiell

– Jeg er enig i at dommen er oppsiktsvekkende på dette punktet. I det underliggende anskaffelsesrettslige spørsmålet om vilkårene for oppdragsgivers erstatningsansvar, er jeg helt enig med lagmannsretten. Men lagmannsrettens tilsidesettelse av EFTA-domstolens rådgivende uttalelse er likevel kontroversiell.

Halvard Haukeland Fredriksen shv
Halvard Haukeland Fredriksen

Han mener saken, dersom den havner i Høyesterett, bør sendes tilbake til EFTA-domstolen for en vurdering av de innvendingene som fremkommer i dommen fra Frostating lagmannsrett.

– Høyesterett bør etter mitt syn vise til alle innvendingene som er reist mot EFTA-domstolens rådgivende uttalelse, og så ganske enkelt sende saken tilbake til EFTA-domstolen for å få avklart om innvendingene har fått EFTA-domstolen til å revurdere sitt standpunkt. EFTA-domstolen bør på sin side kunne tilby å behandle saken særlig hurtig, for å unngå at det tar alt for lang tid før man får satt sluttstrek. Både hensynet til domstolsamarbeidet i EFTA-pilaren og EFTA-domstolens stilling i EØS tilsier en slik ekstrarunde.

Særlige grunner

Fredriksen peker på at Høyesterett gjentatte ganger har sagt at EFTA-domstolens uttalelser må tillegges «vesentlig vekt», og bare fravikes dersom det foreligger «særlige grunner».

– Et problem med denne tilnærmingen, som Høyesterett selv aldri har adressert ordentlig, er at den etablerer en presumsjon for at EFTA-domstolens forståelse av EØS-retten er riktig. Det kan derfor hevdes at det ikke er nok at lagmannsretten i dette tilfellet legger til grunn at spørsmålet «ikke er entydig avgjort av EU-domstolen, at det er forskjellig oppfatning av spørsmålet i land innenfor EØS-området, og at EFTA-domstolens rådgivende uttalelse på dette punkt ikke fremstår som klart riktig». Når Høyesterett tillegger EFTA-domstolens syn selvstendig rettskildevekt, vil dette måtte være utslagsgivende i reelle tvilstilfeller. Fravikelse av EFTA-domstolens syn forutsetter derfor at en norsk domstol mener det er helt klart at EFTA-domstolen har tatt feil. Det er mulig lagmannsretten mener at så er tilfelle i denne saken, men det fremgår ikke av domspremissene, sier Fredriksen. Dette er temmelig sikkert noe Fosen-Linjen kommer til å påpeke i en anke til Høyesterett.