Først trodde alle at hun skulle bli sjef for Økokrim, men den jobben droppet hun å søke. Så trodde alle at hun skulle bli sjef for PST, men den jobben fikk hun ikke. Dermed ble det advokatbransjen som ble neste stopp for Hedvig Moe, som gjennom karrieren har vært innom det meste av juriststillinger.
– Jeg begynte på jussen rett og slett fordi jeg ikke kom inn på journalistutdanningen i Volda. Jeg hadde egentlig aldri noen overordnet plan for hvordan ting skulle bli, men jeg var interessert i å lese og skrive.
– Jurister i familien?
– Faren min er jurist, var i politiet i alle år. Han var politimester, og dessuten assisterende sysselmester, som det heter nå, på Svalbard, i to perioder. Så jeg er delvis oppvokst på Svalbard, forteller Moe, som opprinnelig er fra det lille industrisamfunnet Odda i Hardanger. I studietiden tok hun spesialfag i immaterialrett, men det skulle vise seg å bli ett av få rettsområder hun ikke har hatt bruk for siden.
– Jeg begynte i Thommessen etter studiene, i 2000. Jeg var der litt under et år før jeg ble dommerfullmektig på Vestlandet.
– Hvordan havnet du i Økokrim?
– Det var tilfeldig, jeg dro til Australia og tok en master i rettsvitenskap der, og så en utlysning Økokrim jeg syntes så spennende ut, som gjaldt kriminalitet i finansmarkedene. Det feltet hadde en kombinasjon av sivilrett og strafferett som jeg syntes hørtes interessant ut. Det var ikke veldig planlagt, men da fikk jeg jobb som politiadvokat, og fikk jobbe med noen av de første innsidesakene. Den gang var det veldig lite rettspraksis på dette området, og det var spennende å forsøke å bygge det feltet opp fra bunnen av, og å få til noe sammen med et team. Vi hadde et oppdrag å om å få en avklaring på straffenivået, og førte de to første sakene om dette for Høyesterett, forteller Moe.
De to sakene ble behandlet i Høyesterett i 2006 og 2007, og innen den tid hadde Moe fått tittelen førstestatsadvokat. Deretter tok hun en pause fra påtalemyndigheten, først for å være med ektefellen til Brussel, og så for å være rådmann i Ullensvang.
– Det å være øverste administrerende sjef i en liten fruktkommune var ikke noe bakgrunnen min som jurist var direkte overførbar til, så det var mye å lære. Ikke minst om ledelse.
– Og etter Brussel og Ullensvang ble det Økokrim på nytt?
– Neida, først var jeg innom vest politidistrikt som politiadvokat. Og så ble det Økokrim.
– Du ble assisterende sjef for Økokrim under Trond Eirik Schea, men søkte ikke da han gikk av?
– Nei, som jeg også sa den gangen, så var det var rett og slett fordi jeg ikke klarte, eller ønsket, å kombinere den rollen med livet som skilt småbarnsmor. Det hadde ikke noe å gjøre med at det ikke ble lagt til rette slikt, tvert imot, jeg opplevde stor støtte, men jeg valgte det selv fordi jeg mente det ville være bedre for oss. Når du er leder på det nivået er det veldig mange arenaer du skal være tilstede på, både før og etter arbeidstid. På det tidspunktet ønsket jeg å prioritere på en annen måte.
– Men så gikk du til PST i stedet?
– Ja, jeg ble sjef påtaleseksjonen i PST, og var sånn sett mer tilbake til den direkte jussen i hverdagen. Som påtaleleder jobber du i hovedsak med straffesakene, men i den i den perioden jeg var assisterende sjef jobbet jeg med hele spekteret av PSTs aktivitet. PST er jo også en etterretningstjeneste og en sikkerhetstjeneste, med et mye bredere mandat enn politiet. Det er beslutningsstøtte til regjeringen om trusselbildet, man skal håndtere de mest alvorlige truslene mot rikets sikkerhet, og dessuten livvaktbeskyttelsen.
Da Hans Sverre Sjøvold gikk av i fjor høst, var Moe blant søkerne til stillingen. Den gikk til politimesteren i Oslo, Beate Gangås. Da oppstod det i stedet kontakt med Thommessen. På forsommeren ble det dermed atter et jobbskifte, nå med en reaktivert advokatbevilling, som «specialist counsel», som det er blitt hetende.
– Som jeg sa, så har den ikke vært så veldig planlagt denne karriereveien. Men jeg håper jo at jeg med denne bakgrunnen kan bidra på litt ulike måter. En av mine oppgaver er å være en sparringpartner overfor styrer og toppledelser. I 2023 er det ikke lenger er nok å overholde de gjeldende reguleringene, du må ta hensyn til ganske mye mer, både potensielle regelendringer, endrede rammevilkår og samfunnets forventninger til det å være en velfungerende næringslivsaktør. Det er compliance i et videre perspektiv, ikke minst med hensyn til bærekraft, sikkerhetspolitikk og omdømmerisiko. Virksomheten må sees i et større bilde.
– Det er 23 år siden sist du var i Thommessen. Har mye endret seg?
– For det første er jo firmaet blitt mye større. Men jeg tror nok også at advokatjobben er blitt mer kompleks. Regelbildet er blitt mer og mer internasjonalt, og mer krevende å holde oversikt over.
– Du har ikke vært så mange ukene i jobben, hvordan blir det med ferie?
– Jeg skal ha en lang ferie i år, i Hardanger med barna, og en tur til Italia.
.jpg.jpeg?quality=85)