I en artikkel i siste utgave av Lov og Rett, skriver høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn om utviklingen i salærkravene for Høyesteretts saker.
Konklusjonen er at salærkravene, stikk i strid med lovgivers intensjon, har økt voldsomt i tiden som er gått siden den nye tvisteloven kom i 2008. Fra 2007 til 2017 økte kravene med hele 126 prosent.
I artikkelen avslutter forfatterne med å skrive:
«Dersom nivået ikke reduseres, vil det være nærliggende å vurdere behov for ytterligere skritt. Her kan det være mye å ta tak i både for lovgiver og domstoler.»
– Høyt prioritert
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier i en kommentar til Rett24 at departementet «ser på konkrete forslag til endringer».
– Det er et mål å få dempet sakskostnadene, og ha det på et fornuftig nivå. I sommer fremmet derfor regjeringen et forslag som dobler verdigrensen for hvilke saker som kan behandles etter småkravprosess, hvor loven setter en maksgrense for sakskostnader. Jeg er opptatt av at prosesslovgivningen skal sikre adgang til domstolene, og motvirke de høye kostnadene vi har sett de siste årene. Vi ser på konkrete forslag til endringer om sakskostnader og forslag om mer aktiv saksstyring fra retten. Dette er høyt prioritert i Justis- og beredskapsdepartementet, sier Kallmyr.
Hvilke konkrete forslag til endringer som er på bordet, utdypes ikke. Høyres justispolitiske talsmann, stortingsrepresentant Peter C. Frølich, tok imidlertid sist uke til ordet for en liberalisering av reglene for eierskap i advokatfirmaene. Hans tanke er at profesjonelle investorer vil kunne ble en driver for høyere innovasjonstakt i bransjen.
Advokatforeningen
Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen mener den teknologiske utviklingen kan gi grunn til å se nærmere på spørsmålet om eierskapsreguleringen.
– Når det gjelder muligheten til å regulere størrelsen på advokatenes salærer, så inneholder allerede lovgivningen en rekke mekanismer her. Jeg synes det er vanskelig å si noe konkret om hva økningen skyldes, men jeg synes nok det er vanskelig å utelukke det forholdet at Høyesterett er blitt en ren prejudikatsdomstol. Småsakene er nå nesten helt borte fra Høyesterett, og sakene er store saker med betydning ut over den konkrete saken. Og det er jo ikke tvil om at internasjonale rettskilder påberopes i større grad i dag enn tidligere.
– Hva tenker du om Frølichs innspill?
– De store internasjonale advokat- og konsulentselskapene investerer ikke bare millioner, men millarder, i teknologi, på global basis. For at norske firmaer skal kunne ta i bruk denne teknologien, vil det åpenbart bli behov for store investeringer. Det tilsier at det kan være grunn til å se spørsmålet om eierskapsreguleringen i advokatbransjen i et nytt lys. Behovet for å kunne investere i teknologi vil bli større enn tidligere, sier Smith.
