Like før sommeren oppdaterte Høyesterett sin advokatveileder. I den forbindelse skrev Høyesterett at de «ønsker å sikre et bedre grunnlag for utmåling av erstatning for sakskostnader».

Da tidsskriftet Lov og Rett kom ut denne uken, ble det plutselig litt tydeligere hva som var bakgrunnen for denne revideringen. Dommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn har satt seg ned og analysert salærkravene fra Høyesteretts saker. Her fremkommer det at salærkravene de siste ti årene har økt veldig mye mer enn alle andre relevante parametre – 126 prosent. Den eneste variabelen som har økt noe i nærheten like mye som salærkravene, er omsetningen til de største advokatfirmaene.

Artikkelen peker på at advokatmarkedet fra 2007 til 2017 vokste fra 9,5 til 16,8 milliarder kroner, en vekst på 76 prosent. Artikkelen peker også på at det i 2008 skjedde noe veldig viktig i sivilprosessen, nemlig ikrafttredelsen av den nye tvisteloven. Et sentralt poeng med denne loven var at den skulle redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet:

«Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. Et viktig tiltak – utover hensiktsmessige saksbehandlingsregler – er å utforme sakskostnadsregler som kan påvirke kostnadsnivået i ønsket retning. Advokaters salærer utgjør det største kostnadselementet i langt de fleste sakene. Det må derfor vurderes om salærene bør sensureres, og hvem som bør ha myndighet til det. Departementets generelle utgangspunkt er at domstolene i langt større grad enn i dag bør ha en viktig rolle i å styre nivået på sakskostnadene. »

Men i stedet for lavere kostnader, ser grafen for Høyesterett nå slik ut:

kostnader Høyesterett
Faksimile: Lov&Rett nr 6 2019.

I artikkelen drøfter forfatterne om det er noe ved Høyesteretts virksomhet som kan være årsaken til den voldsomme veksten, og analyserer tre muligheter:

  • Internasjonaliseringen, som har gjort jussen mer kompleks
  • Høyesteretts utvikling som prejudikatsdomstol
  • Innføringen av saksforberedende møter

Etter å ha drøftet disse, konkluderer Endresen og Aasbrenn med at forklaringen ikke ligger i noen av disse tre. Hvor forklaringen da ligger «er det imidlertid andre
som er nærmere enn oss til å ha oppfatninger om», skriver forfatterne videre, uten å utdype.

Endelig peker de på at forsommerens endringer i advokatveiledningen bør følges opp også av underinstansene. Samtidig virker de ikke veldig optimistiske på at dette skal komme til å gjøre regningene mindre, og lovgiver får et hint om at det kanskje kan være lurt å kikke på temaet:

«Mer uklart må det sies å være om større krav til innholdet i sakskostnadsoppgavene vil ha noen effekt på sakskostnadsnivået. Dersom nivået ikke reduseres, vil det være nærliggende å vurdere behov for ytterligere skritt. Her kan det være mye å ta tak i både for lovgiver og domstoler. Vi lar det ligge.»

Artikkelen i Lov og Rett finner du her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil åpne for investorer

Justispolitisk talsmann for Høyre, Peter C. Frølich, mener lovgivningen har feilet. Samtidig tror han utviklingen kan være et symptom på fraværet av innovasjon i advokatbransjen.

frølich portrett
Peter C. Frølich (H).

– På ett eller annet tidspunkt priser man bort «access to court». Det er ikke holdbart i lengden. Jeg bekymrer meg forsåvidt ikke for de store aktørene som tåler store advokatutgifter. Jeg bekymrer meg for de «vanlige» sakene, og alle som gjerne har retten på sin side, men ikke kan ta sjansen på høye advokatutgifter. Det finnes nok mange forklaringer, og ikke noen quick fix. Prosesslovgivningen har definitivt feilet på dette punktet.

Han mener man i større grad burde åpne for finansielle investorer i advokatbransjen, for å fremme innovasjonen.

– Advokatbransjen har ikke blitt utsatt for banebrytende innovasjon, slik andre bransjer har. Prisene for advokattjenester har ikke blitt presset særlig ned av teknologi. Hvis vi hadde våget å åpne for finansielle investorer i advokatbransjen, slik de nylig gjorde i England, tror jeg denne utviklingen hadde gått raskere. Jeg er personlig sterk tilhenger av dette, sier Frølich.