Storkammerdommen fra 2021 slo fast at konsesjonsvedtakene til vindparken på Fosen var ugyldige. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har uttalt til NTB at regjeringen ønsker et nytt forvaltningsvedtak, slik at vindkraft og reindrift kan leve side om side på Fosen.
Men hva var det egentlig Høyesterett sa i 2021?
Den underliggende saken var ikke et søksmål fra reindriftseierne om gyldigheten av konsesjonen. Søksmålet ble derimot tatt ut av utbyggeren, Fosen Vind AS, for å få fastsatt erstatningsbeløpet til de som ble berørt av utbyggingen. I denne tvisten la reindriftseierne ned påstand om at søksmålet skulle nektes fremmet, basert på at konsesjonen var ugyldig. For å ta stilling til påstanden om at søksmålet skulle nektes fremmet, måtte domstolene dermed prejudisielt ta stilling til spørsmålet om konsesjonenes gyldighet.
Vil skremme dyrene
Lagmannsretten kom til at vindturbinene ville skremme dyrene bort fra vinterbeitet, og dermed true reindriftsnæringens eksistens på Fosen, «med mindre kompenserende tiltak settes inn». Lagmannsretten konkluderte deretter med at tilskudd til en ordning med inngjerdet vinterforing i de kritiske vintermånedene var tilstrekkelig kompensasjon. Det er her Høyesterett skiller seg fra lagmannsretten. Høyesterett mente at det ikke var fremlagt opplysninger om det dyrevelferdsmessige aspektet ved en slik modell, samtidig som det i liten grad var utredet om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes menneskerett til å utøve sin kultur som urfolk.
«Etter dette knytter det seg så store usikkerheter til lagmannsrettens opplegg med erstatning for vinterfôring at det ikke kan få betydning» for spørsmålet om krenkelse av FN-konvensjonen, skrev Høyesterett. Konklusjonen ble dermed at konsesjonene var ugyldige, slik at søksmålet fra Fosen Vind AS måtte nektes fremmes. Men hva som skal skje videre, har ennå ikke vært et tema for domstolene.
Tror ikke på riving av vindparken
Svaret er alt annet enn opplagt, mener professor ved UiB, Erik Titlestad Monsen.
– Storkammeret tok ikke stilling til hva som skulle skje med vindturbinene. Høyesterett sa at vedtakene er ugyldige, men konsekvensene tar de ikke opp.
– Hva mener du vil være det naturlige utgangspunktet?
– Sett bort fra det forvaltningssporet, som regjeringen tilsynelatende ser ut til å følge, er utgangspunktet etter mitt syn at vindturbinene må fjernes så langt det er nødvendig for å bøte på det som har medført ugyldighet. Det er utgangspunktet, men så er det slik at både folkeretten og nasjonal rett åpner for unntak fra det utgangspunktet. Et slikt unntak bygger på ekspropriasjonslignende tanker, og vil være betinget av at de berørte samene gis økonomisk kompensasjon for både lidt krenkelse og det faktum at samene for fremtiden må tåle et anlegg som i utgangspunktet var ulovlig. Hvis regjeringen mener at den skal klare å lage nye, gyldige vedtak med ny saksbehandling, så burde den etter mitt syn vist en klar retning for dette allerede. Det er utvilsomt staten som må sette i gang prosessen, så det går an å forstå frustrasjonen til de berørte samene over at det går sakte.
– Hvor sannsynlig tror du det er at det ender med at turbinene rives?
– Det er liten sannsynlighet for at turbinene rives. Men at noen fjernes er mer sannsynlig. Det er på mange måter den opplagte løsningen at man fjerner så mye som er nødvendig, for å komme under terskelen for krenkelse. Men hvor den terskelen ligger, er vanskelig å slå fast. Det er sikkert mange rapporter som må skrives for å finne ut av det. Kanskje er de skrevet allerede.
– Hva mener du er den beste løsningen?
– Den beste løsningen vil være at det skjer faktiske endringer som bringer forholdene under terskelen for krenkelse, og at de berørte samene gis en økonomisk kompensasjon for krenkelsen. En slik økonomisk kompensasjon vil kunne omfatte både økonomisk tap og vinningsavståelse, i den forstand at de berørte samene gis en andel av overskuddet fra driften. Det økonomiske oppgjøret vil altså være en svær rettslig materie, med mye uavklart juss, sier Monsen.
Nå eller «på sikt»?
En annen uenighet er om vindparken er en pågående menneskerettslig krenkelse, eller om vindparken er noe som på sikt vil bli en krenkelse. Uenigheten springer tilsynelatende ut av følgende passus i Høyesteretts avgjørelse:
«Lagmannsretten legger til grunn at en vesentlig reduksjon av reintallet vil innebære at virksomheten til reineierne ikke lenger kan drives med overskudd, eller i alle fall slik at overskuddet ikke lenger står i rimelig forhold til innsatsen. For Høyesterett er det fremlagt sammenstillinger av tallene i reineiernes næringsoppgaver som bygger opp under lagmannsrettens vurderinger på dette punktet. Inngrepet vil etter dette på sikt utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten og dermed mot kulturutøvelsen.» (redaksjonens uthevelse)
Senere i avgjørelsen skriver imidlertid førstvoterende at «min konklusjon blir derfor at konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen».
Norges institusjon for menneskerettigheter kommenterte denne uenigheten i en pressemelding mandag, der NIM skrev:
«Som kjent er det NIMs syn at Fosen-saken representerer et pågående menneskerettighetsbrudd etter at Høyesterett i november 2021 konkluderte med at vedtakene krenker reineierenes rettigheter etter konvensjonen. Vi er kjent med at departementet har et annet syn på dette, som blant annet uttrykt i et innlegg fra statsråden datert 10. februar på departementets hjemmesider hvor det gjentas at "vindkraftverkene på Fosen på sikt vil true reindriften og samenes rett til kulturutøvelse"».
Dommen fra Høyesterett finner du her.
