Det er flere år siden britene første gang luftet planer om å melde seg ut av menneskerettskonvensjonen, og erstatte den med en egen variant. En avgjørelse som av mange regnes som et katalysator for britenes misnøye, var da EMD i 2012 konkluderte med at Storbritannia ikke kunne deportere islamisten Abu Qatada til Jordan.
Siden den gang har britene som kjent meldt seg ut av EU. Menneskerettskonvensjonen, derimot, er i behold. Enn så lenge. Nylig nådde misnøye med EMD nye høyder, da en en midlertidig forføyning fra Strasbourg nektet Storbritannia å transportere asylsøkere til Rwanda.
– Stoppe misbruket
Onsdag svarte den britiske regjeringen med å legge frem en ny Bill of Rights, som eksplisitt sier at britiske domstoler ikke trenger å følge praksis fra EMD. I lovforslaget heter det blant annet:
«A court determining a question which has arisen in connnection with a Convention right (...) may adopt an interpretation of the right that diverges from Strasbourg jurisprudence.»
Fremleggelsen av loven ble varslet under Dronningens trontale i mai, og Storbritannias justisminister Dominic Raab utdypet i den forbindelse at hensikten med lovendringen er å «stoppe misbruket av det menneskerettslige rammeverket og gjenopprette sunn fornuft i vår rettspleie».
Regjeringen mener den på denne måten vil «gjenopprette balansen mellom lovgivende og dømmende makt», og «sikre et menneskerettslig rammeverk som dekker behovene til samfunnet det tjener, og styrker folks tillit» til systemet.
Krigserklæring mot EMD
– Det er liten tvil om at dette er en krigserklæring mot EMD. Nå når Brexit er unnagjort, står EMK og EMD igjen, sier professor Eirik Holmøyvik fra UiB. Han peker på at Tory-partiet har vært skeptisk til EMK lenge, men er usikker på hvor realistisk det er at forslaget vil få flertall i parlamentet.
– I praksis betyr jo lovforslaget at Storbritannia gjør som den polske regjeringa og den polske konstitusjonsdomstolen, og innfører nasjonal kontroll og tolking av EMK. Dette er også det samme som Russland gjorde. Det seier litt om hvilken planet den britiske regjeringen er på, sier Holmøyvik.
En utmelding av konvensjonen er det imidlertid ikke snakk om i denne omgang, og til britiske medier uttalte justisministeren onsdag at Storbritannia vil opprettholde sitt «fundamental commitment» til konvensjonen. Leder for juridisk fakultet ved Cambridge, professor Mark Elliot, skrev onsdag at forslaget innebærer et «betydelig steg tilbake» fra beskyttelsesnivået i den eksisterende menneskerettsloven.
– En vesentlig svekkelse
– The Bill of Rights fremstår for meg som en vesentlig svekkelse av rekkevidden for nasjonal beskyttelse av EMK-rettigheter. Den overordnede strategien virker å være å marginalisere EMDs innflytelse, og samtidig redusere nasjonale domstolers handlingsrom i å opprettholde konvensjonsrettigheter, skriver Elliot på Twitter.
Han mener det er sannsynlig at loven vil føre til en økning i antall dommer der EMD feller Storbritannia for krenkelse av konvensjonen. I en lengre bloggpost skriver han at det reelle målet med loven er å skjerme fra menneskerettslig prøving en regjering «hvis autoritære instinkter er stadig tydligere».
Også den svenske professoren og aviskommentatoren Mårten Schulz har kommenterert forslaget på Twitter:
Link to tweet
