– Det må nesten sies å være kroken på døra for dommerfullmektigordningen

I domstolkommisjonens utredning fra 2020 ble det anbefalt å redusere bruken av dommerfullmektiger. Kommisjonen fant at rundt halvparten av fagdommerne som dømmer i tingrettene i løpet av et år, var dommerfullmektiger.

Flertallet i kommisjonen foreslo å videreføre dommerfullmektigordningen med betydelige innstramminger, mens mindretallet foreslo å avvikle den helt.

Kutter penger

På de to årene som er gått siden den gang, er bruken av dommerfullmektiger blitt kraftig redusert. I statsbudsjettet som ble lagt frem torsdag, skriver Justisdepartementet:

«I 2022 vart det løyvd midlar til nye dommarstillingar ved mindre rettsstader. Løyvinga har bidratt til at totalt 23 dommarfullmektigstillingar er erstatta med dommarstillingar ved 23 rettsstader som har få dommarar, som t.d. Hammerfest, Finnsnes og Mysen. Dette har bidratt til å gjere dei mindre rettsstadene mindre sårbare og betre eigna til å behandle bl.a. barnesaker. Løyvinga på 20 mill. kroner er ført vidare i 2023.

Det er løyva betydelege midler til auka kapasitet i domstolane i dei seinare årane. Samtidig fortset nedgangen i innkomne tvistesaker. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 18 mill. kroner for å ytterlegare redusere delen dommarfullmektigar i tingrettane.»

Kroken på døra

Styreleder for Dommerfullmektigforeningen, Henrik Rode Evensen, mener det etter dette budsjettet bare vil være rundt 70 dommerfullmektigstillinger igjen.

– Det må nesten sies å være kroken på døra for ordningen. Det er en reduksjon på omtrent 55 dommerfullmektiger i løpet av ett år, uten at noen har tenkt nærmere på konsekvensene. Det er kritisk både for nåværende dømmende virksomhet og saksavvikling, fremtidig rekruttering til dommeryrket og domstolens kultur som dommerfullmektigene har vært en del av i all tid, sier Evensen.

– Men ettersom kommisjonen foreslo å redusere bruken av dommerfullmektiger, så har det vel vært vurdert?

– Reduksjonen vil i alle fall være langt over hva kommisjonen anbefalte. Dersom budsjettet følges vil vi i løpet av ett år ha gått fra omtrentlig 130 dommerfullmektiger til 70. Det er en reduksjon på nesten halvparten, Noe slikt har ingen sett for seg eller tatt konsekvensene av. Vårt inntrykk er at departementet og politisk ledelse i sin iver etter å omgjøre strukturreformen har dyttet dommerfullmektigene foran seg, sier Evensen.

Ny arbeidsgruppe

Domstoladministrasjonen har for tiden en arbeidsgruppe gående, som skal vurdere dommerfullmektigordningens fremtid. Advokatforeningen leverte sitt innspill til denne gruppen mandag denne uken, og der skriver foreningen: 

«Det er Advokatforeningens oppfatning at dommerfullmektigordningen i det store og hele fungerer tilfredsstillende. Det er en viktig opplæringsstilling som gir grunnlag for faglig utvikling og ordningen tilfører domstolene unge medarbeidere og nye impulser.»

Direktør for Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke sier reduksjonen i og for seg er villet politikk. Men det er et problem.

– Det forutsetter jo en finansiering. Skal du bytte ut dommerfullmektiger med embetsdommere, må du ha penger. De 18 millionene som nå kuttes er jo egentlig en reversering av de midlene vi fikk til flere embetsdommere i forrige runde, sier Urke.

Han peker på at en dommerfullmektig koster omkring halvparten av hva en embetsdommer koster.

– Med det budsjettforslaget som er lagt frem, der det ikke er kompensert for kostnadsøkningene, så har vi et budsjetthull på 100 millioner. Da er det problematisk å kutte ut dommerfullmektiger. Det mest nærliggende blir i så fall å ta ned den dømmende kapasiteten, sier Urke.