– Det nye forslaget til voldsoffererstatning er langt mer rettferdig

Fredag gikk høringsfristen ut for regjeringens forslag til ny lov om voldsoffererstatning. Ett av hovedformålene med å loven er å sikre voldsofre raskere erstatning. For å få til dette skal dom på sivile krav i forbindelse med en straffesak gi automatisk innvilgelse av voldsoffererstatning.

Medaljens bakside er at de som ikke har noen slik dom, typisk fordi straffesaken ble henlagt på bevisets stilling, selv vil måtte gå til sivilt søksmål. Dette «synes å innebære en betydelig svekkelse av de voldsutsattes rettigheter» skrev Oslo tingrett i høringsuttalelsen.

Les: – En betydelig svekkelse av de voldsutsattes rettigheter

– Langt mer rettferdig

Statens sivilrettsforvaltning er overhodet ikke enig. Tvert imot.

– Forslaget legger opp til en langt mer rettferdig og forutsigbar ordning, sier avdelingsdirektør Kristina Kjeverud. I høringsuttalelsen skriver sivilrettsforvaltningen at forslaget etter deres syn vil styrke rettssikkerheten for de som er omfattet av ordningen.

– Det vi ønsker, er en lov der den som har krav på erstatning skal kunne få det raskt. Samtidig ønsker vi at de som ikke har krav på erstatning, skal slippe å vente lenge på et avslag.

– Tingretten fremhever at de som får saken henlagt på bevisets stilling nå vil måtte gå til sivilt søksmål, med tilhørende prosessrisiko, i stedet for å sende en enkel søknad. Er du enig at dette er en svekkelse av ordningen?

– Et stort flertall av disse sakene vil uansett få avslag, også i dag. Svært mange av disse sakene har ikke tilstrekkelig beviser til å oppfylle beviskravet om klar sannsynlighetsovervekt, og resultatet er at denne gruppen venter ofte i veldig lang tid på et avslag. Det er helt klart noen utfordringer knyttet til den nye ordningen også, men vi mener det nye lovforslaget kompenserer for flere av de klare utfordringene vi ser med dagens regelverk. Dagens ordning er ikke en god løsning, og med det nye systemet vil de som har krav på erstatning kunne få en med én gang. Det har en stor verdi, sier Kjeverud.

Blir sjelden innvilget

I høringsuttalelsen har sivilrettsforvaltningen vedlagt tall på hvor mange som få innvilget erstatning etter at saken er blitt henlagt på bevisets stilling. Dette er den gruppen som vil måtte gå til sivilt søksmål, dersom loven blir vedtatt. 

Tallene for 2018 og 2019 viser at 90 prosent av søknadene om voldsoffererstatning for henlagte voldtekter, blir avslått. For mishandling i familieforhold er avslagsprosenten ca 75.

For sivilrettsforvaltningen er også statens menneskerettslige forpliktelser etter uskyldspresumsjonen en vesentlig faktor i regnskapet. Etaten skriver:

«Samtidig vil vi understreke at det ikke tilligger staten, her representert ved voldsoffererstatningsmyndigheten, gjennom en skriftlig saksbehandling å skulle sette et troverdighetsstempel på skadelidtes forklaringer om et påstått overgrep. Ordningen har blitt oppfattet som en slags plaster på såret for de som ikke når opp til det strafferettslige beviskravet. I likhet med departementet mener SRF at en slik sammenblanding av det strafferettslige og erstatningsrettslige perspektivet er uheldig.»

Hele høringsrunden finner du her.