I september sendte regjeringen ut et lovforslag om endring av ordningen med voldsoffererstatning. Hovedformålet var at domfelte i større grad skal holdes ansvarlig for beløpet vedkommende blir dømt til å betale. En undersøkelse gjort av departementet viser at bare omkring 20 prosent av regningen for erstatningsbeløpene havner hos de domfelte. De resterende 80 prosentene dekkes av fellesskapet. Og denne summen er sterkt økende. I takt med at fornærmedes posisjon i strafferettspleien er styrket, er utbetalingene firedoblet fra 2004 til 2016, til 410 millioner kroner.

Fredag går høringsfristen ut på lovforslaget, og en gjennomgangstone blant de som har uttalt seg, er en advarsel om at de nye reglene vil redusere fornærmedes mulighet til å få erstatning. Etter det nye forslaget skal nemlig fornærmede automatisk kunne kreve regress fra staten dersom det foreligger en dom om erstatning eller oppreisning. Det er i seg selv bra for fornærmede, men medaljen har en bakside. Departementet skrev:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«En forutsetning for å få dette til er, etter departementets vurdering, at tilnærmet alle ulikheter mellom alminnelig erstatningsrett og ordningen for erstatning fra staten blir fjernet. Da kan staten utbetale erstatning i de samme tilfellene og i samme grad som domstolene har dømt skadevolder til. Samtidig kan staten kreve regress fra skadevolder for hele beløpet.»

Dette betyr i praksis at fornærmede som ikke har en dom, for eksempel fordi påtalemyndigheten har henlagt saken, selv må gå til sivilt søksmål. Oslo tingrett peker på dette i sin høringsuttalelse, og skriver:

«Hvem som skal få erstatning fra staten, er et politisk spørsmål som Oslo tingrett ikke tar stilling til. Oslo tingrett bemerker imidlertid at forslaget til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte synes å innebære en betydelig svekkelse av de voldsutsattes rettigheter sammenlignet med dagens ordning.

(...)

Departementets forslag vil kunne medføre at kun de mest ressurssterke skadelidte vil få hevdet sin rett til erstatning. Departementet peker i høringsnotatet punkt 1.5 på at ordningen med voldsoffererstatning fremstår som lite kjent. Departementet uttaler at det er uheldig om det bare er de som er best informert som får erstatning. Etter Oslo tingretts syn vil dette kunne gjelde desto mer dersom skadelidte selv vil måtte gå til sivilt søksmål for å få rett til erstatning fra staten.»

Advokatfirmaet Salomon Johansen, som tar mye bistandsoppdrag, skriver i en egen høringsuttalelse at forslaget etter deres mening vil svekke voldsoffererstatningsordningen «dramatisk». Ph.d-stipendiat Erik Nadheim ved UiO er også sterkt kritisk. Han mener det er åpenbart at svært mange voldsofre ikke vil gå til søksmål, og at høringsnotatet unnlater å besvare hvor mange som vil bli rammet av innstrammingen, og hvor hardt.

På toppen av denne kritikken kommer en solid dose distriktspolitikk, som normalt setter hjerter i brann over et ganske land. Dagens Kontor for voldsoffererstatning vil nemlig bli utradert dersom de som ved dom er erstatningsberettiget får innvilget regress automatisk. Dette kontoret er i dag en stor arbeidsgiver i Vardø. Justisdepartementet oppgir i høringsnotatet at 32 av de 33 stillingene ved kontoret vil bli overflødige, dersom den nye ordningen blir vedtatt. Dette fordi man ikke lenger vil ha behov for saksbehandlere til å vurdere søknader om erstatning.

Dommerforeningen skriver i sin uttalelse blant annet at det «er en vesentlig innvending mot departementets forslag at man overser risikoen forbundet med å måtte dekke motpartens sakskostnader».

Høringsfristen går ut fredag 4. desember, og alle uttalelsene finner du smått om senn her.